HUND PÅ NETT
Canis
Hund i sentrum
Hund i fokus
Manimal
Fjellanger hundeskole
TIPS OM HUND
Treningstips
Lær hunden å gå bak
Les mer...
SESONGENS ARTIKLER
- Hund i kano
- Hund på hjul
- Hoggormtid
- Flåtten er her
- Kløvhunden
- Søksøvelser
- Hund på varme dager
- Tips for sommerturen
- Med valpen i været
- Sensommer ved Bygdin
- Fra hytte til hytte med hund
- Tips for teltturen
- Fysisk trening - barmark
FØLG OSS PÅ FACEBOOK
Hjernevask på hundsk
NRKs programserie, Hjernevask, har skapt debatt. Mange av forskerne som uttalte seg i programmene burde oppsøkt hundemiljøet for å lære seg mer om arv og miljø.
Av Kari Isingrud, 10.04.2010
Hunder og hundeavl gir mange gode eksempler på hvordan arv påvirker både det fysiske utseendet og mentale egenskaper. Det som virker ukjent for de forskerne vi har sett på TV i Harald Eias program Hjernevask, er helt åpenbart for mange hundeeiere. Ingen normalt oppegående hundeeier er i tvil om at både atferd og mentale egenskaper har en betydelig arvelig komponent. På den annen side, for aktive hundeeiere er det å trene hund selve livet. Gjennom dette vet vi mye om hvor fleksible og påvirkbare de er.
Hundeavl er ekstremgenetikk
Raseavlen er planmessig seleksjon på arvelige egenskaper, og viser til det ekstreme hvordan genetikken påvirker både utseende og atferd. Folk flest kan undre seg over at en liten terrier og en gedigen grand danois tilhører samme art. Ser man på de enorme variasjoner i størrelse, pelsfarge, pelstype, kroppsfasong og til og med ører og snutelengde, så er det åpenbart at artens genetiske variasjon gir store muligheter for å påvirke hunders utseende.
For folk med hund som hobby er det like åpenbart at mentale egenskaper er arvelige. Ta for eksempel rasene engelsk setter og sjæfer. Settere er så å si uten unntak energiske, vennlige og stort sett bare interessert i å løpe, søke og finne fugl. En sjæfer derimot er avlet for helt andre formål. Den er i dag en meget allsidig brukshund som er mye brukt som redningshund og politi- og militær tjenestehund. Settere og sjæfere har altså helt ulike interesser her i livet. Settere er godmodige skapninger som ikke bryr seg så mye om andre folk og dyr de møter på sin vei. Treffer man en løs setter på tur er det ikke uvanlig at eieren befinner seg et helt annet sted. Setterens gener gir den en uimotståelig lyst til å søke vidt omkring etter fugl. Møter man derimot en sjæfer på tur er eieren sjelden langt unna. Som tidligere sjæfereier har jeg stor respekt for den følelsesmessige katastrofen det kan være for en sjæfer å miste sin eier av syne.
Sjæfere er på den annen side tøffe typer som både kan passe på hus og hjem, fakke kjeltringer eller spore opp et barn som har gått seg bort. Det ville vært et nokså dødfødt prosjekt å lære en sjæfer å ta stand på en rype, på samme måte som en setter ville få sammenbrudd i møte med voldelige demonstranter. Rent fysisk kan man langt på vei tenke seg at de kunne bytte arbeidsoppgaver, men mentalt sett vil det ikke være mulig.
Hunder og miljøpåvirkning
Det er altså uomtvistelig at de genetiske disposisjonene har en stor betydning for atferd, men vi hundeeiere har likevel ikke et deterministisk syn på hundene våre. Vi vet at miljøpåvirkning er av stor betydning.
Når erfarne hundeeiere får valp går de straks i gang med planmessig sosialisering og miljøtrening. Dette går ut på å lære valpen samhandling med de arter den skal leve i samfunn med, for eksempel andre hunder og mennesker, samt å venne den til å være rolig og avbalansert det miljøet den skal leve, typisk å bli vant til trafikk, store menneskemengder, kjøre bil osv. Altså alt sånt som menneskebarn også skal lære, men som foreldre ofte ikke tenker så mye over. Barn har dessuten flere år på seg til å lære sånt. Erfarne hundeeiere vet derimot at valper kun har kort tid på denne treningen og læringen. Valpen må få passe doser erfaringer før den er fylt fire måneder, etter denne tid vil trening være mye vanskeligere, eller til og med uten virkning. En valp som lever sine første fire måneder i isolerte omgivelser, og dermed går glipp av varierte sosiale og miljømessige erfaringer, vil vanskelig bli en trygg og glad hund senere i livet – uansett hvor mye god trening en ny eier sørger for.
Nevrovitenskapen har påvist hvordan erfaringer setter fysiske spor i unge hjerner. Uten viktige miljøerfaringer vil ikke hjernen utvikle seg normalt. Dette gjelder både hundevalper og menneskebarn. Vi hundeeiere vet at et uheldig miljø kan endre en hunds mentale forutsetninger fullstendig. Selv en rase som genetisk sett er disponert for å bli en modig, rolig og avbalansert hund, vil i ugunstig oppvekstmiljø kunne bli en fryktsom og sosialt dysfunksjonell hund for resten av livet.
Også under nokså normale oppvekstvilkår vil hunders personlighet være sterkt miljøpåvirket. Både settere og sjæfere, særlig de fra såkalt bruksoppdrett, er nokså ekstreme skapninger. De har en arbeidslyst som de fleste bedriftsledere skal lete lenge etter blant sine ansatte. Slike hunder kan utvikle seg til å bli en plage for sine eiere, fordi de er i evig søken etter arbeidsoppgaver. Uerfarne eiere ender gjerne opp med ekstremt masete hunder som ikke finner ro verken hjemme eller ute. Erfarne hundeeiere vet derimot at man må trene ro med hunder med en slik genetisk disposisjon. Gjennom hele oppveksten gir man disse hundene erfaringer med å kjede seg i passelige mengder, og er pinlig nøyaktig med ikke å gi noen respons på masing. Disse hundene må dessuten få meningsfulle arbeidsoppgaver og allerede fra valpestadiet starter en planmessig oppøving av konsentrasjon. Slik lærer hunder med ”maur i hodet” og et skyhøyt medfødt energinivå å bli de reneste sofagrisene når de har fri, samtidig som de er fokusert og høyt motivert nå de er "på jobb".
Mennesker og tilfeldig avl
Hva har så hunder og hundeavl med mennesker å gjøre? Vi kan i hvert fall ikke være i tvil om at genetikkens prinsipper gjelder for begge arter. Nå vet vi at mennesker parer seg langt mer tilfeldig enn det hunder i et planmessig raseavlsprogram gjør. Menneskeraser er antakelig ikke noe meningsfullt begrep, bl.a. fordi forskjellene innad i menneskegrupper er langt større enn mellom gruppene. Dette betyr at de store forskjellene vi ser i hunderasers utseende og gemytt ikke er like lett å få øye på hos mennesker.
Eksemplene fra hundens verden viser at mentale egenskaper i høy grad er arvelige. Hvis vi ville manipulere mennesker på samme måte kunne vi helt sikkert avlet fram både toppidrettutøvere og høyt motiverte arbeidstakere. Det er altså bare å anerkjenne at biologi påvirker hvordan vi tenker, men like sikkert er det at miljø påvirker. Det moderne forskning innen genetikk og epigenetikk, nevrovitenskap, kognitivpsykologi og mange andre fagfelt først og fremst har vist er at biologi og miljø virker sammen i en interaktiv prosess. Akkurat slik vi hundeeiere erfarer hver dag. Det er meningsløst å spørre om det er arv eller miljø som betyr mest for menneskers atferd og for hvordan vi tenker og oppfatter verden. Forskere som kan noe om hjernens utvikling sammenligner det med å spørre om det er høyden eller lengden i et rektangel som betyr mest for arealet.
Friluftsliv med hund
På disse sidene finner du artikler om friluftsliv med hund, og tilbud om turer og kurs.
Rammen rundt våre kurs er en tur i flott natur. Underveis har vi teori og praktisk trening av hund. Kursene omfatter både morsomme aktiviteter og den hverdagslige turdressur som er så viktig for å gjøre turen hyggelig. Vi bruker positive treningsmetoder og legger stor vekt på sosialt samvær, naturopplevelser og turglede både hos hund og eier.
NYHETER
Siste - Folk i friluft
- Hytter for alle
Siste - Natur og kultur
- Nyheter kommer
Siste - Friluftsliv med hund
- Trening og problemløsing
- Nærtur i regnvær
- Utdanning i hundefag
-
Miljøtrening og sosialisering...
- Hunder forstår mennesker...
- Nye krav til hundehold...
- Hunder i stor hage...
TURER OG KURS
Nyheter kommer...
REDAKSJONELT STOFF
Vi levererer gjerne artikler og bilder til aviser, blader eller andre interesserte.
Blant våre kunder er
- Hundesport
- Romerikes Blad
- Varingen
- Norsk Polarhundklubb
- Amerikansk bulldogklubb Norge