HUND PÅ NETT
Canis
Hund i sentrum
Hund i fokus
Manimal
Fjellanger hundeskole
TIPS OM HUND
Treningstips
Lær hunden å gå bak
Les mer...
SESONGENS ARTIKLER
- Hoggormtid
- Flåtten er her
- Kløvhunden
- Søksøvelser
- Hund på varme dager
- Tips for sommerturen
- Med valpen i været
- Sensommer ved Bygdin
- Fra hytte til hytte med hund
- Tips for teltturen
- Fysisk trening - barmark
TURDAGBOK
Flåtten er her!
Sommerens forhatte blodsuger er på plass i busk og kratt, og bekymrede hundeeiere har allerede plukket den første flåtten av sin firbente turvenn. Men hvor farlig er egentlig et flåttbitt?
Skrevet av Kari Isingrud, 07.05.2006 - 18.56.45
Fakta om flått
Flåtten trives best der det er fuktig og skyggefylt, gjerne nær vann og vassdrag. Den sitter i krattskog eller høyt gress og venter på et bytte å kravle over på. Der finner den frem til et passende sted der den kan bite seg fast, gjerne der vertsdyret har tynn hud. Flåtten utsondrer et stoff med bedøvende virkning og derfor merker man ikke selve flåttbittet. Hos hunder er hodet, halsen, lysken og armhulene steder der flåtten liker å bite seg fast.
Flåtten er en blodsugende midd i edderkoppfamilien. Den gjennomgår fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen flått. Larven er omkring 0,5 mm lang, nymfen er 1 mm og den voksne flåtten er 2-4 mm lang. Når den har suget blod kan den bli over en 1 cm lang. En voksen flått suger blod i cirka en uke om den ikke fjernes. Deretter slipper den taket og faller av. Hjortedyr, smågnagere og fugler er vanlige vertsdyr for flåtten. En hunflått kan legge opp til 2000 egg og flåtten suger blod tre ganger - en gang i hver av de tre siste livsstadiene.
Det finnes elleve flåttarter i Norge, men det er først og fremst skogflåtten som utgjør en fare for oss mennesker og kjæledyrene våre. Skogflåtten finnes i alle kystnærestrøk i Sør-Norge og helt opp til Helgelandskysten. I de senere årene har den spredd seg til områder i innlandet og langt nordover også. I tillegg til skogflåtten har vi fuglefjellflåtten som lever i fuglefjellene langs kysten. Noen mener at milde vintre og gjengroing som følge av mindre beiting gjør levevilkårene for flåtten gunstigere, og at dette er årsaker til at det er mer flått enn før. Flåtten må ha en temperatur på over 4-5 grader før den blir aktiv og i Norge varer flåttsesongen fra mars/april til september.
Hvor farlig er et flåttbitt?
Et flåttbitt er ikke farlig i seg selv, men flåtten kan overføre farlige sykdommer til mennesker og dyr. Det er først og fremst skogflåtten som er smittebærer i Norge og den overfører bl.a. sykdommen borreliose (Lymes sykdom) som forårsakes av en bakterie som heter Borrelia burgdorferi. Ubehandlet borreliose kan være en svært alvorlig sykdom både for mennesker og dyr. Også den flåttbårne sykdommen erlichiose er påvist både hos menneske og hund i Norge, men er mer uvanlig
Undersøkelser viser at ca. 40-60 % av voksne flått og 20-30 % av nymfene er bærere av borrelia. Det er særlig nymfene som angriper mennesker og har størst betydning for overføring av bakterien. Voksne flått fester seg forholdsvis sjelden på folk. Selv om man blir bitt av en flått er risikoen for at man får sykdommen relativt liten. I Sverige er det beregnet at bare ca. 0,7 % av mennesker som er flåttbitt vil få sykdommen. En undersøkelse fra Danmark viste at 16% av undersøkte hunder hadde vært smittet med borrelia, mens undersøkelser fra Sørlandet viste at omkring 20 % av hundene hadde vært smittet. Det er altså mange som har vært utsatt for bakteriesmitte uten å ha fått konstatert sykdom.
Forebygging og behandling
Den beste forebygging mot flåttbårne sykdommer er å forhindre flåttbitt:
- Unngå turer i områder der det er mye flått, eller gå på stier eller veier og ikke gjennom høyt gress og kratt
- Kle deg godt når du er på tur i flåttområder
- Kontroller deg selv og hunden hver dag
- Hvis du bor eller befinner deg i et område med flått bør du gi kjæledyret forebyggende behandling med et effektivt flåttmiddel. For hund og katt finnes det flere reseptbelagte preparater. Ta kontakt med din veterinær for nærmere opplysninger og resept
De mest vanlige flåttfjerningsreglene fra veterinærhold ser ut til å være:
- Fjern flått så rakt som mulig. Nye indikasjoner tilsier at bakterieoverføring kan skje etter bare noen få timer. Før antok man 24-48 timer, men nå mener man at det kan skje raskere.
- Ta tak i flåtten så nær huden som mulig og trekk den rett ut. Ikke klem på flåtten - det kan øke risikoen for smitteoverføring. Bruk fingrene eller en flåttpinsett som fås kjøpt på apoteket
- Det gjør ikke noe om litt av munndelen til flåtten blir sittende igjen. Hundens kropp vil støte fra seg denne uten komplikasjoner. Det er normalt at det oppstår en liten kul der flåtten har sittet. Du kan godt rense bittstedet med pyrisept eller lignende
Et flåttbitt gir normalt en liten rødlig hevelse på bittstedet. Dette er ikke et tegn på smitteoverføring. Et tidlig symptom på borreliose er ett rødt ringformet utslett rundt bittstedet. Denne ringen kan komme fra 1-20 dager etter bittet. Influensalignende symptomer som feber, tretthet, hodepine og ledd- og muskelsmerter er også symptomer på smitte både hos hunder og mennesker.
Det vi lettest kan oppdage hos hunden er at den ikke matlyst og virker ute av humør. Den kan få leddsmerter og halter, og den har feber. Alvorlige følger av borreliose kan være lymfekarbetennelse med opphovning av ben, hjertmuskelbetennelse og nyrebetennelse. Hunden kan da få varige skader på hjerte og nyrer.
Borreliose kan ha lang inkubasjonstid og det kan ta flere måneder før markante symptomer som feber og betennelse i leddene oppstår. Vi bør derfor alltid følge med på hundens allmentilstand og ha flåttbitt i tankene om hunden skulle vise de symptomene som er nevnt ovenfor. Smitte kan avdekkes av veterinærundersøkelse og blodprøve. Behandlingen av borreliose og erlichiose er langvarig antibiotikakur og prognosen er best om behandlingen starter tidlig.
Etter utenlandsopphold eller ved innførsel av hunder til Norge fra land med flåttbårne sykdommer, bør dyrene være behandlet med flåttmidler før de tas inn i landet. Dette for å hindre innførsel av flått og flåttbårne sykdommer som ennå ikke finnes her.
LEGEMIDLER
Mange lurer på hvilket legemiddel de bør bruke mot flått. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike virkestoffene i flåttmidler og en kort omtale av aktuelle legemidler.
Vi presiserer at vi i På streif ikke har utdannelse i veterinærmedisin og vi oppfordrer derfor våre lesere til alltid å konsultere veterinær i forbindelse med bruk av legemidler og behandling av sine kjæledyr.
Pyretroider
Expot pour on vet. Exspot påføres lokalt på huden og vil deretter fordele seg over hele huden innen et døgn. Stoffet skal ikke masseres inn i huden. |
Bayvantic vet. Middelet skal ikke brukes til valper yngre enn 7 uker og under 1,5 kg kroppsvekt. Skal ikke brukes på katt eller dyr med kjent pyretroidoverfølsomhet. |
Scalibor vet. - Flåtthalsbånd Halsbåndet brukes på hund og virker mot flått, lopper og sandflue. Virkningen oppnås mot flått og sandflue etter 1 uke og varer i hhv. 5 og 6 måneder, mot lopper etter 2 uker og varer i 3 måneder. Dersom hunden spiser opp halsbåndet, bør veterinær kontaktes. |
Frontline vet. Effekt mot lopper opprettholdes i minst 7 uker, og mot flått i 3–5 uker. Virker mot flått, lopper og lus hos katt. Kattunger, og valper yngre enn 8 uker eller som veier mindre enn 1 kg bør ikke behandles. Brukes ikke på syke dyr eller dyr under rekonvalesens. Skal ikke benyttes på kaniner. Kan brukes til drektige og diegivende tisper og katter. Middelet skal påføres på et område der dyret ikke kan slikke seg. Behandlede dyr må heller ikke slikke hverandre. Stoffet må ikke komme i kontakt med øyne. Hunder skal holdes unna vassdrag de to første dagene etter behandling. Behandlede dyr bør ikke leke med barn eller håndteres før påføringsstedet har tørket. Bading av dyret bør unngås 48 timer før og etter behandling. Ny behandling bør ikke foretas oftere enn hver fjerde uke. |
I Exspot, Bayvantic og i Scalibor flåtthalsbånd er virkestoffene såkalte pyretroider. Pyretroider er en gruppe av kjemiske insektmidler som er lite giftige for pattedyr. De brukes både i plantevernmidler og altså til å bekjempe parasitter hos f.eks. hunder. Exspot og Bayvantic bruker et pyretroid som kalles permetrin, mens Scalibor bruker deltametrin. Pyretroidene har som regel den egenskap at det er stor forskjell på den dose som trengs for å bekjempe parasittene og den dose som gir bivirkninger for det behandlede dyret. Likevel kan bivirkninger forekomme. De mest vanlige er hudreaksjoner som rødme, kløe o.l. Behandlingen skal da avbrytes og hunden skal bades og sjamponeres.
Mennesker bør unngå direkte kontakt med det behandlede området på hunden i 3–6 timer etter behandling og ved søl på huden skal man vaske seg med såpe og vann.
Permetrin - virkning og bivirkninger
Permetrin er virkestoffet i Exspot og Bayvantic. Dette stoffet har avstøtende virkning på flåtten, dvs. at flåtten vil unngå det behandlede dyret og ikke feste seg. Ved kontakt med stoffet vil flåtten paralyseres og dø. Det tar 2-3 døgn før stoffet gir full effekt og virkningen varer i ca. 4 uker. Effekten reduseres om hunden vaskes eller blir gjennomvåt etter utført behandling.
Det oppgis at Permetrin i liten grad tas opp gjennom uskadet hud. Den lille mengden som ev. tas opp omdannes og utsondres raskt. Hos enkelte hunder forekommer likevel systemiske bivirkninger (altså ikke bare ytre hudreaksjoner). Dette tyder på at det kan skje opptak av stoffet gjennom huden, gjennom skader i huden eller ved at hunden får i seg stoffet ved å slikke seg. Svensk rapportering viser ulike bivirkninger av permetrin hos hund. Der rapporteres det først og fremst om hudreaksjoner. I flere tilfeller rapporteres det dessuten om symptomer som uro, ustøhet, bøyd nakke og hale, svak bakdel, ristninger, lammelser og pupillutvidelse. Permetrin er svært giftig for katter, og det kan også forekomme pyretroidoverfølsomhet hos hunder.
Det er viktig at legemidlene påføres korrekt og at dyr som behandles ikke får stoffet i øynene eller munnen. Behandlede hunder skal hindres fra å slikke seg på påføringsstedet, og spesielt katter skal hindres fra å slikke hunder som er påført middelet. Kontakt veterinær umiddelbart dersom dette likevel skjer. Farligst er det dersom påføringsstedet ikke har tørket. Permetrin er også svært skadelig for vannlevende organismer inkludert fisk og det er svært viktig at hunder som er behandlet holdes unna vann i minst 48 timer etter behandling.
Deltametrin – virkninger og bivirkninger
Deltametrin tilhører også pyretroidene og er altså nært beslektet med permetrin. Stoffet har mange av de samme virkninger og bivirkninger. Deltametrin er virkestoffet i Scalibor flåtthalsbånd, se omtalen av dette legemidlet i rammen til høyre.
Fipronil – virkninger og bivirkninger
Frontline har en annen type virkestoff som heter fibronil. Dette stoffet brukes også både i plantevernmidler og til å bekjempe parasitter hos pattedyr. Fipronil kan brukes på katter.
I den svenske bivirkningsrapporteringen finnes det noen rapporter om at fipronil har gitt både hudreaksjoner og systemeffekter, som ustødighet, aggressivitet og kramper.
Andre midler
Legemiddelkontrollen i Norge sikrer at legemidler har vært gjennom en omfattende godkjenningsprosess. Det må dokumenteres at midlene er sikre og effektive, og bivirkninger er undersøkt. Andre midler og kjerringråd kan også virke. Dette kan være naturmidler fra såkalte legeplanter. Noen av disse har også dokumentert effekt, men de har ikke gjennomgått en så omfattende kontroll som legemidlene. Hvitløk og rosmarin er eksempler på naturmidler som nevnes som flåttmidler.
Hvitløk
Det er ikke dokumentert at hvitløk har effekt på flått og heller ikke hvilken dose som må til. Det er rimelig å anta at hundens størrelse har betydning. Noen mener at det er lukten fra oljen Allicin i hvitløk som gir effekt og at fersk hvitløk virker best. Hopoff! er et såkalt naturmiddel basert på bl.a. hvitløk.
Det er ulike meninger om hvorvidt hvitløk kan være skadelig for hunder. Enkelte forskere mener at hvitløk påvirker hundens blodplater og røde blodlegemer og fraråder å gi hunder hvitløk. Andre mener at hvitløk har positive effekter og anbefaler det til hund. Mange veterinærer ser ut til å mene at hvitløk i små mengder neppe er skadelig, mens noen mener at hunder ikke kan kvitte seg med stoffer i hvitløk, at de dermed akkumuleres og kan være farlige også i små doser. Noen mener at hvitløk ikke bør gis til hunder med anemi og heller ikke til små valper.
Rosmarin
Rosmarinoppkok som flåttmiddel er anbefalt av noen. Man lager da en sterk te av rosmarin, avkjøler den og sprayer det på hundens pels.
Kilder:
http://www.veterinarkatalogen.no
http://gammel.jordforsk.no/fagarealavr/pesticid1995-2004_102-5.pdf
Friluftsliv med hund
På disse sidene finner du artikler om friluftsliv med hund, og tilbud om turer og kurs.
Rammen rundt våre kurs er en tur i flott natur. Underveis har vi teori og praktisk trening av hund. Kursene omfatter både morsomme aktiviteter og den hverdagslige turdressur som er så viktig for å gjøre turen hyggelig. Vi bruker positive treningsmetoder og legger stor vekt på sosialt samvær, naturopplevelser og turglede både hos hund og eier.
NYHETER
Siste - Folk i friluft
- Hytter for alle
Siste - Natur og kultur
- Nyheter kommer
Siste - Friluftsliv med hund
- Trening og problemløsing
- Nærtur i regnvær
- Utdanning i hundefag
-
Miljøtrening og sosialisering...
- Hunder forstår mennesker...
- Nye krav til hundehold...
- Hunder i stor hage...
TURER OG KURS
Nyheter kommer...
REDAKSJONELT STOFF
Vi levererer gjerne artikler og bilder til aviser, blader eller andre interesserte.
Blant våre kunder er
- Hundesport
- Romerikes Blad
- Varingen
- Norsk Polarhundklubb
- Amerikansk bulldogklubb Norge