
HUND PÅ NETT
Canis
Hund i sentrum
Hund i fokus
Manimal
Fjellanger hundeskole
TIPS OM HUND
Treningstips
Lær hunden å gå bak
Les mer...
SESONGENS ARTIKLER
- Hund i kano
- Hund på hjul
- Hoggormtid
- Flåtten er her
- Kløvhunden
- Søksøvelser
- Hund på varme dager
- Tips for sommerturen
- Med valpen i været
- Sensommer ved Bygdin
- Fra hytte til hytte med hund
- Tips for teltturen
- Fysisk trening - barmark
FØLG OSS PÅ FACEBOOK
Hvilken kløv skal jeg velge?
Finn frem til en butikk og en ekspeditør som har god greie på kløving. Forhør deg i hundemiljøer om hvem har kompetanse. Vær kritisk for det er mange dyrebutikker som har lite kunnskap om kløving – de bare selger kløver! Spør gjerne ekspeditøren om hvor mye han/hun selv har gått med kløvhund. Klarer du å finne en god butikk og en flink ekspeditør, så vil du helt sikkert finne en god kløv som passer din hund og ditt behov.
Her kommer noen tips om hva som kjennetegner en god kløv (og som altså ekspeditøren bør kjenne til!):
1. Kløven skal passe din hund
Kløven skal være dypest framme, slik at tyngden først og fremst belaster frambeina og ikke ryggen. Kløvveskene skal gå omtrent til hundens albuer på hver side. Her er ekspertene litt uenige: noen sier ikke over albuene, noen sier ikke under!. Det viktigste er kanskje at kløven spennes riktig ut fra sidene av hundens ben, slik at ikke bevegelsesfriheten hemmes: Når hunden står parallelt med forbena skal kløven være spent ut noen centimeter slik at hundens ben akkurat går klar av kløvveskene. Hvis kløven spennes for mye ut balanserer den dårligere og kan bli ubehagelig mot skuldre og ryggen. Hvis den spennes for lite vil den hindre hundens bevegelser. Bukreima skal ikke hindre pusten og altså ikke være for stram – når du kan stikke inn tre fingre på høykant så er den passe. Noen kløver har reimer av elastisk materiale som kan sitte stramt uten å hindre hundens pust og bevegelser. Når hunden går med kløven skal den sitte stabilt og ikke gli. Det er kløvens fasong og riktig pakking som primært skal holde den på plass – ikke alle reimer og remedier.
2. Fasong, materialer og sømmer
Kløven skal ikke lage gnagsår eller slite for mye på pelsen. Den skal være så vanntett som mulig og så solid at den tåler å bli gnudd og gnisset mot steiner og kvister. Skinn er veldig bra mot gnag/pelsslitasje og er også slitesterkt. Andre stoffer fungerer også bra. Mange gode kløver kombinerer skinn med andre stoffer. Noen kløver har en snor som er festet i to ringer bak på kløven i stedet for den tradisjonelle ringen. Fordelen med dette er at kløven er mer stabil om hunden trekker.
3. Prøv kløven med vekt
Prøv kløven med vekt i før du kjøper den. La hunden være i aktivitet ute med kløven på ryggen. Det er først når hunden er i bevegelse at du kan få testet stabiliteten skikkelig. Hvis hunden din ikke er vant med kløv så ta gjerne med en testhund. Vær nøye med kjøpet for det er utrolig irriterende å være på tur med en ustabil kløv, og det er heller ikke bra for hunden.
Pakking av kløv
Vær nøye med at kløven er balansert. Kløvsekkene må veie nøyaktig like mye, ellers vil de gli og henge skjevt og det blir ubehagelig for hunden. Det sikreste er å veie kløvsekkene, og en fiskevekt kan være grei å ha med på tur. Det går også an å balansere kløven ved å legge den over det ene låret eller over en gren/kvist, men dette blir ikke like nøyaktig. De beste kløvene er mest stabile og noen gram forskjell spiller da ikke så stor rolle.
Legg myke klær eller lignende som polstring inn mot hundens kropp. Ting med skarpe kanter skal ikke ligge innerst mot kroppen. De tyngste tingene skal ligge foran og nederst i kløvveskene. Ikke pakk ting i kløven som du trenger å bruke underveis på turen – da vil veiingen være forgjeves! Pakk alt utstyr som ikke tåler vann inn i vanntette poser. Ting som ikke tåler støt eller som absolutt ikke må bli våte tar du i din egen sekk. Altså: Det lurt å ha soveposen og kameraet i egen sekk.
Tilvenning til kløv – å gå med kløv
Tilvenning til kløven kan godt starte tidlig. En valp på 7-8 mnd kan godt øve på å gå med tom kløv eller med kløvsekkene fylt med lette klær, papir eller tomme plastposer, slik at de fylles skikkelig. På den annen side: Det er ikke så viktig å starte tidlig med dette. De aller fleste hunder vender seg fort til kløven, så man trenger normalt ikke noen lang tilvenningsperiode.
Uansett: Prøv først med tom kløv eller med lette klær/papir i veskene. Frem med godbitene og tren på at hunden står i ro mens du tar kløven på og av. Gå litt med kløven i lett terreng der kløveskene ikke henger seg opp. Dermed er du i gang – det er bare å oppsøke vanskeligere terreng og gradvis øke vekten. Det beste er å hjelpe hunden minst mulig, slik at den lærer å løse problemene selv. Gode kløvhunder løser vanskelige veivalg og går seg sjelden fast – når de gjør det så kommer de løs på egenhånd. Men ros og belønning trenger vi ikke spare på. En utrent hund som plutselig forstår at det ikke går å presse seg mellom to steiner, men at den må gå over – ja den fortjener skikkelig belønning! I spesielle tilfeller er det likevel nødvendig å hjelpe hunden, og en sjelden gang er forholdene så vanskelige at kløven bør tas av. Det er greit å være forutseende og gjøre dette før hunden får den store skjelven.
La hunden normalt gå foran deg med kobbelet festet til halsbåndet eller i ringen/snora på kløven. Det er svært behagelig å bruke hundekjørerbelte med åpen krok og snørekjøringsstrikk eller en annen type lett og elastisk bånd. Da får du armene fri. Om du velger å koble til halsbåndet så er det en fordel om hunden har lært å ikke trekke i båndet. I nedoverbakker må man holde igjen kløven så den ikke glir fremover hundens nakke og hode. Da festes kobbelet i ringen/snora bak på kløven. Noen foretrekker å gå med kobbelet festet i ringen på kløven hele tiden. Ulempen med dette er at kløvveskene forskyver seg dersom hunden trekker skjevt. Men det samme kan skje om du har koblet festet til halsringen. Det er da lett at koblet hekter seg fast i kløvveskene og forskyver disse. Et tredje alternativ er å ha trekksele under kløven. Det er en viss uenighet om hvorvidt dette er en god løsning: Det er kjempefint dersom hunden trekker mye fordi selen fordeler belastningen og fordi kløven sitter stabilt. På den annen side kan det gi hunden gnagsår. Antakeligvis er dette avhengig av både pelstykkelse, vekt på kløven og selve selen - den bør f.eks. ikke ha metallringer på steder der kløven belaster mye. Denne løsningen må utprøves med en viss forsiktighet. Start med korte turer og sjekk hunden svært nøye for sårhet i huden slik at gnagsår unngås.
Spesielle hensyn
Sjekk hunden jevnlig for gnagsår og såre poter. Blir kløven eller pelsen under kløven våt, må du passe ekstra godt på. Da øker risikoen for gnagsår og du må vurdere å bære mer selv eller ta en pause for å tørke kløv og pels hvis det er mulighet for det. Hunder med tykk pels kan også få gnagsår – men det er vanskeligere å oppdage det. Hvis du har en god kløv og ikke laster for tungt er risikoen for gnagsår mindre. Når du setter på kløven må du dessuten passe på at halsbåndet ikke ligger under halsreima på kløven og gnager.
Før lengre turer må kløvhunden være i god form og ha herdete poter. Ta alltid med potesokker for sikkerhets skyld.
På langtur med tung kløv trenger hunden mer mat enn normalt. Sørg for å ha med ekstra for – gjerne med noe mer fettinnhold enn vanlig. Hvis det er varmt bør man vurdere å senke tempoet og alltid sørge for at hunden får nok å drikke. Løs opp litt leverpostei eller noe annet godt i vannet, så er du sikker på at hunden drikker nok.
En kløvhund bør alltid holdes i bånd. Konsekvensene av en tur på egenhånd kan bli mye større med en kløv på ryggen enn uten. Hunden kan bli hengende fast eller ta seg en svømmetur i elva – ikke så lurt med tung kløv på ryggen!
En hund som er syk eller skadet bør selvfølgelig ikke belastes med kløv uten at veterinær er konsultert. En hund med HD grad C som er symptomfri kan antakelig kløve omtrent som en HD-fri hund. Men det kan være lurt å legge inn en enda større sikkerhetsmargin når det gjelder vektbelastning. Har hunden sterkere grad HD bør du alltid rådføre deg med veterinæren før du lar den gå med kløv.

GOD TUR!
På disse sidene finner du artikler om friluftsliv med hund, og tilbud om turer og kurs.
Rammen rundt våre kurs er en tur i flott natur. Underveis har vi teori og praktisk trening av hund. Kursene omfatter både morsomme aktiviteter og den hverdagslige turdressur som er så viktig for å gjøre turen hyggelig. Vi bruker positive treningsmetoder og legger stor vekt på sosialt samvær, naturopplevelser og turglede både hos hund og eier.
Siste - Folk i friluft
- Hytter for alle
Siste - Natur og kultur
- Nyheter kommer
Siste - Friluftsliv med hund
- Trening og problemløsing
- Nærtur i regnvær
- Utdanning i hundefag
-
Miljøtrening og sosialisering...
- Hunder forstår mennesker...
- Nye krav til hundehold...
- Hunder i stor hage...
TURER OG KURS
Nyheter kommer...
REDAKSJONELT STOFF
Vi levererer gjerne artikler og bilder til aviser, blader eller andre interesserte.
Blant våre kunder er
- Hundesport
- Romerikes Blad
- Varingen
- Norsk Polarhundklubb
- Amerikansk bulldogklubb Norge