► Fysisk aktivitet gjør hjernen sprek

Vil du ha en smart og mentalt robust hund er noe av det viktigste du kan gjøre å la den være fysisk aktiv. Hjernen påvirkes tydelig og svært positivt av fysisk aktivitet. Trening som øker hjertefrekvensen styrker alle områder i hjernen.

 

Tekst: Kari Isingrud, 2019

Det er stor enighet blant fagfolk om de positive virkningene fysisk aktivitet har på hjernen. Kunnskapen man har i dag har framkommet både gjennom dyreforsøk og fra forskning på mennesker. Kort og forenklet kan kunnskapen oppsummeres slik:

 

Fysisk aktivitet har positiv virkning på humøret, på stressmestring, læring, hukommelse, konsentrasjon og intelligens, og beskytter mot depresjon, angst, demens og flere andre psykiske lidelser. Dette gjelder både hunder, mennesker og en rekke andre dyr. 

 

Det er dessuten kjent at regelmessig fysisk aktivitet også er positivt for menneskers selvbilde, motivasjon og selvtillit. Sannsynligvis gjelder dette også for hunder.

 

Hva skjer i hjernen ved trening?

Fysisk aktivitet utløser en rekke kjemiske stoffer som påvirker og styrker alle områder i hjernen. Dette er hormoner, såkalte nervevekstfaktorer og andre kjemiske stoffer som alle har sine nyttige oppgaver:

 

  • Dopamin er et sentralt stoff i hjernens belønningssystem: Det øker motivasjon, konsentrasjon, og gir bedre hukommelse og en velbehagsfølelse - nesten som en rus. Dopamin er også viktig for kontroll av viljestyrte bevegelser. For lite dopamin fører til nedstemthet, tiltaksløshet, og nedsatt motorikk.

  • Serotonin virker beroligende ved å roe ned overaktive nerveceller, og virker generelt dempende på hele hjernen. Mangel på serotonin fører til depresjon, uro og angst.

  • Noradrenalin stimulerer nerveceller og gir økt våkenhet, oppmerksomhet og konsentrasjon. For lave nivåer fører til trøtthet og nedstemthet.

  • BDNF (brain derived neurotrophic factor) beskytter nerveceller mot stress, bedrer kommunikasjonen mellom dem og fører til nydannelse av nerveceller, spesielt i lærings- og hukommelsessenteret hippocampus. Ved for lave nivåer av BDNF krymper hjernen.

  • VEGF (vascular endothelial growth factor) skilles ut bl.a. ved muskelarbeid og fører til nydannelse av små blodårer, kapillærer, og er viktig for dannelse av nye nerveceller.

  • IGF-1 er nødvendig både for nydannelse av nerveceller og blodårer

  • Melkesyre er en viktig næringskilde for nervecellene og kan beskytte hjernen både mot skade og sykdommer

  • Endorfiner (et morfinlignende stoff) og endocannabinoider demper smerte og gir en intens følelse av velvære

 

Bedre hukommelse og læring

Hippocampus er en del av hjernen som er svært viktig for hukommelse og læring, og som påvirkes sterkt av fysisk aktivitet. Mus og rotter som løper frivillig på løpehjul har kraftig vekst i hippocampus, ved at det dannes nye nerveceller og at forbindelsen mellom nerveceller forsterkes slik at de kommuniserer bedre. Dyrene får bedre hukommelse og blir bedre på problemløsning. Forskning på mennesker viser tilsvarende resultater.

 

I en studie viste det seg at rotter som løp under svangerskapet fikk unger som skåret høyere på hukommelsestester enn rotter med inaktive mødre!

 

Hippocampus krymper som en normal del av aldringsprosessen, men ved fysisk trening kan den øke betydelig. Hjernen må dessuten brukes for å vedlikeholdes: Synapser som ikke er i bruk tilbakedannes. Alt som gjør at pulsen øker bidrar til de positive effektene på hjernen, og helst skal noe av treningen ha høy intensitet. Lek og annen lystbetont aktivitet virker aller best. Aktiviteter som krever avanserte motoriske ferdigheter, balanse og koordinasjon stimulerer direkte de deler av hjernen som er viktige for  f.eks. hukommelse og evne til problemløsning.

Tegning av hundens kropp, med hjerne og skjelett

Valpehjernen og fysisk aktivitet

Nyere forskning har vist hvor viktig fysisk aktivitet er for at unge hjerner skal utvikle seg normalt og fungere optimal. Dette gjelder både menneskebarn og dyreunger. Hjerneutviklingen foregår ekstremt fort hos unge individer. Ved fødselen utgjør valpens hjerne bare 8 % av voksenstørrelsen. Hjernen vokser raskest i løpet av de sju første ukene, og har i løpet av de fire første månedene vokst til 80% av voksen størrelse. Hundehjernen, som barnehjernen, er plastisk, det vil si meget formbar. Unge hjerner er avhengig av å bli brukt for å utvikle seg normalt.

 

To hjerneområder som er svært viktige for læring, hippocampus og prefrontal korteks, styrkes hos unge individer som er fysisk aktive. Aktiviteten virker både akutt og langsiktig. Jo mer trening jo bedre effekt, tilpasset valpen utviklingsnivå selvsagt. Forskning på svenske rekrutter har vist en sammenheng mellom kondisjon og IQ, men ikke mellom f.eks. muskelstyrke og IQ.

Demens

Hunder kan rammes av demens, og har sykdommer som ligner på våre, f.eks. kognitiv dysfunksjonssyndrom (CDS) som er hundens Alzheimers sykdom. Symptomer på CDS er endret atferd og personlighet. Hunden kan virke forvirret bli mindre sosial, få endret døgnrytme og nedsatt aktivitetsnivå. Angst og aggresjon kan også være tegn på CDS. Sykdommen gir de samme forandringer i hjernen som man ser ved Alzheimer, som f.eks. redusert hjernevolum, tap av hjerneceller, og plakk.

 

Forskning tyder på at fysisk aktivitet er den mest effektive metoden for forebygging av demens. God kondisjon gir redusert risiko for å utvikle demens, og bremser utviklingen av sykdommen.

 

Legen Ole Petter Hjelle skriver at medisiner koster mye men hjelper lite. Fysisk aktivitet er både mer effektivt enn medisinering og har mer varig virkning. Det er rett og slett slik at fysisk aktivitet reduserer hjernens aldring. Emma Mary Garlant (MSc) skriver at fysisk trening samt sosiale og kognitive berikelser både bevarer og forbedrer kognitiv funksjon hos eldre hunder.

Depresjon og angst

Hunder har mange av de samme psykiske problemene som mennesker, og de kan bli både deprimerte og ha angst. Studier fra USA antyder at så mye som 30% av hundene kan vise tegn på nedstemthet, uro og tiltaksløshet.

 

Ved depresjon ser man ofte reduserte nivåer av seratonin, noradrenalin, dopamin og BDNF i hjernen, både  hos mennesker og dyr. Mangel på serotonin fører til uro og angst, for lite noradrenalin og dopamin fører til trøtthet, nedstemthet og tiltaksløshet. For lite av vekstfaktoren BDNF hemmer nydanning av nerveceller. Ved MR-undersøkelser ser man at hippocampus er betydelig redusert i størrelse hos deprimerte. Et kjennetegn ved depresjon er svekket hukommelse.

 

Antidepressiva som Prozac øker mengden serotonin og vekstfaktoren BDNF i hjernen. Lignende medisin for hunder, Clomicalm vet., er et antidepressiv som øker nivået av noradrenalin og serotonin i hjernen. Preparatet brukes ved behandling av separasjonsangst og andre angstrelaterte problemer. Svært mange, gode forskningsstudier, både på dyr og mennesker, viser at fysisk aktivitet øker nettopp mengden av serotonin, noradrenalin, dopamin og BDNF i hjernen. Fysisk aktivitet virker minst like bra som medikamenter, på pasienter med depresjon. Medisinering øker mengden av de kjemiske stoffene i hele hjernen, mens ved fysisk aktivitet optimaliseres mengden i de delene av hjernen der de trengs. I tillegg har fysisk aktivitet en mer varig effekt enn det medisin har.

 

Legen Ole Petter Hjelle skriver at det er en nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse. Trening virker både mot at depresjon oppstår og som behandling. Fysisk aktivitet er sannsynligvis det viktigste enkeltverktøyet vi har mot depresjon, sier han. Han påpeker også at fysisk aktivitet og medikamenter mot depresjon forsterker hverandres antidepressive effekt.

Hyperaktive hunder

Innen forskning blir det stadig tydeligere at det er mange likheter mellom hunder og mennesker når det gjelder sykdommer og mentale tilstander. Det er f.eks. mange likheter mellom barns og hunders atferd. Man oppdager også at atferdsproblemer hos barn og hunder har mange likheter, et eksempel er ADHD (attention deficit hyperactivity disorder).

 

Hunder kan vise ADHD-lignende symptomer, som f.eks. hyperaktivitet og impulsivitet, konsentrasjonsvansker, og overfølsomhet for ytre stimuli. Når de overstimuleres, blir de oppgiret og noen ganger aggressive. Hos hunder kan angst og lydsensitivitet også være symptomer. Hundene er urolige, vanskelige å trene og er ofte mindre sosiale. Hunder har de samme markører for ADHD som barn har, som lave verdier av visse fettsyrer i blodet.

 

Det er identifisert en rekke gener som øker sannsynligheten for utvikling av ADHD. De fleste styrer mengden dopamin og serotonin. Ved ADHD ser det ut til at belønningssentret i hjernen er mindre følsomt for dopamin. 

 

Legen Ole Petter Hjelle skriver: Vi har alle hjerner som er laget for fysisk aktivitet, men ADHD-pasientene er sannsynligvis de som responderer aller best på trening. Fysisk aktivitet har positiv effekt på alle kjernesymptomene ved ADHD. Mye av dagens behandling påvirker ikke årsakene til at ADHD oppstår, men lindrer symptomene så lenge behandlingen vedvarer. Fysisk aktivitet, derimot, fører til varige strukturelle endringer i viktige hjerneområder som er påvirket ved ADHD

 

Det er viktig å si at det ikke er lett å fastslå om en hund kan ha ADHD, fordi mange hunder er naturlig fulle av energi, aktivitetstrang og impulsivitet. Den gode nyheten er at fysisk aktivitet virker positivt også om hunden bare er en overivrig, vilter og vimsete hund som er full av aktivitetstrang og rampestreker.

Ulv som jager en hare

Fysisk aktivitet i praksis

Hunder har en fantastisk fysisk kapasitet. Vi vet at sledehunder kan løpe 160 mil på 8-9 dager i hundeløpet Iditarod. Det er nesten 20 mil i snitt pr dag, og man kan selvfølgelig diskutere om det egentlig er så sunt. Hundens opphav, ulven, er ikke mindre imponerende. Forskning viser hva som naturlig bor i disse dyrene. I april 2014 la en ung hannulv ut på vandring fra Hedmark, 11 måneder gammel. I august samme året ble den registrert i Nord-Finland. Denne ettåringen hadde da tilbakelagt ca. 400 mil i løpet av sommeren.

 

Det er mye som tyder på at de fleste norske hunder får langt mindre fysisk aktivitet enn det som er sunt, og langt mindre enn det de naturlig har kapasitet til. Særlig valper er i faresonen siden det har blitt vanlig å advare mot fysisk aktivitet for valper. Det er stress og skader, særlig på ledd, det advares mot. Valper framstilles ofte som svært skjøre og utsatte. Ofte anbefales det å prioritere såkalt mental trening. Det er overraskende få som snakker om hvor skadelig for lite fysisk aktivitet kan være, og det glemmes ofte at fysisk aktivitet i høyeste grad også er hjernetrim.

 

 

 LES MER 

 

 

REFERANSER