Ikon - naturlig hundetrening

Hunder forstår mennesker godt

Hunder er kjempegode på kommunikasjon med mennesker. Mye bedre enn ulv. Både arv og miljø kan forklare dette.

Tekst: Kari Isingrud, 2009



Miljøets betydning for kommunikasjonen

Hundevalper lærer tidlig samhandling med mennesker fordi de normalt vokser opp i menneskefamilier. Hunder tilegner seg selvfølgelig kommunika­sjons­ferdigheter gjennom læring, dvs. gjennom de erfaringer den gjør seg ved å samhandle med mennesker. Frittlevende ulv lever langt fra mennesker og blir ikke sosialisert på mennesker. Ulv får dermed ikke noen erfaring i å samhandle med mennesker, og blir derfor ikke like flinke til å kommunisere. Gry Løberg referer til Dehasse som påpeker hvor viktig menneskekontakt er for hunde­valper særlig fra de er 3 – 12 uker gamle. Hvis valpen ikke får tilstrekkelig kontakt med mennesker i denne perioden vil den kunne bli redd mennesker. (Løberg, 2007, s. 37).

Det finnes også eksempler på at ulv til en viss grad kan sosialiseres med mennesker, men selv med iherdig og målbevisst sosialisering blir ikke ulv spesielt gode på samhandling med mennesker. Enkelte dyreparker har ulvegårder der besøkende slippes inn, men dette kan være risikabelt: I 2012 ble en dyrepasser drept av ulvene i Kolmården dyrepark i Sverige, og i 2018 avlivet Kolmården sine ulver.

Arvens betydning for kommunikasjonen

Hunder er gjennom domestisering blitt genetisk tillpasset til å kunne kommunisere godt med mennesker. Gjennom kunstig seleksjon har menneskene mer eller mindre bevisst valgt ut og avlet på de individene som best klarte å tilpasse seg livet blant mennesker.

Denne genetiske tilpasningen til mennesker har endret hunden både fysisk og psykisk i forhold til sin ville slektning ulven. Atferd arves oftest kvantitativt, påpeker Ingrid Tapper (Tapper, 2004, s.143). Det vil si at styrken i atferden og hvor lett den utløses kan påvirkes gjennom arv. Et eksempel på genetisk betingede kommunikasjonsferdigheter hos hund er redusert aggressiv atferd mot mennesker. Hunder er altså flinke til å unngå konflikt med mennesker. Hunder som har kommet i konflikt med ”menneskeflokken” sin har blitt selektert bort. Slik har hunden som et ledd i domestiseringen blitt svært ydmyk og medgjørlig sammenlignet med en ulv. Vi som den dominerende part i hund-menneske-relasjonen vil se på hundens medgjørlighet som god samarbeidsevne som jo er et viktig element i god kommunikasjon.

Den genetiske tilpasningen har også gitt hunder bedre tid til å venne seg til mennesker og vårt miljø uten å føle frykt. Forskning viser at fryktatferd starter mye tidligere hos ulv enn hos hund; hhv. 19 og 49 dager (Coppinger). Dette betyr at hunder har betydelig lenger tid på å venne seg til mennesker før de begynner å vise redsel for det ukjente.

En ulv med snø på snuta og våkent blikkHunder har både genetisk og miljømessig bedre forutsetninger for å kunne kommunisere med mennesker.


Kilder:

Løberg, Gry. 2007. Valpesosialisering. Melhus

Tapper, Ingrid. 2004. Etologiboken. Om hundars beteende. Stockholm