Hva er en brukshund?

Vi snakker ofte om brukshunder, men det er vanskelig å finne en entydig definisjon på hva en brukshund faktisk er. Folk mener forskjellig, og hva sier egentlig fagfolk?

 

Skrevet av Kari Isingrud, 11.07.2018, oppdatert 2021

Brukshund - begrepets opprinnelse og utvikling

Store norske leksikon angir at begrepet brukshund tidligere ble brukt i betydningen tjenestehund. Dette må bety at det er relativt nytt begrep, og knyttet til arbeidsoppgaver i et moderne samfunn, innen politi og forsvar. Jakthunder og gjeterhunder var også høyt verdsatte arbeidshunder, men mange av disse hadde brukstradisjoner tusner av år tilbake i tid. Disse rasene var altså regnet som egne kategorier av arbeidshunder - nettopp jakthundraser og gjeterhundraser.

 

Muligens oppsto brukshundbegrepet rundt forrige århundreskifte. Norges første politihund ble godkjent i 1913. Senere kom Norsk Brukshundsports Forbund, som ble etablert i 1965, opprinnelig under navnet Norske Tjenestehunders Forbund. I brukshundsport konkurreres det i spor, rundering og rapport. Redningshunder ble også tidlig regnet som brukshunder.  I starten var schäferhund den mest vanlige brukshunden/tjenestehunden. Det var altså slik at enkelte gjeterhundraser var utgangspunkt for de nye brukshundrasene. I dag er rasene schäfer og malinois regnet som brukshundraser, mens de i stor grad har mistet sine opprinnelige egenskaper som gjeterhunder.   

 

Idag har brukshundbegrepet blitt ytterligere utvidet og blitt et felles begrep for alle hunder/hunderaser med spesifikke arbeidsoppgaver. Det brukes ikke entydig, men både om enkelthunder som er trent for en arbeidsoppgave og om raser som er avlet slik at de er spesielt godt egnet for en arbeidsoppgave. 

Historiske arbeidsområder og dagens bruk

Gjeterhund i arbeid med å samle sauer

Gjeterhund i aksjon

Før kennelklubbenes og raseinndelingen tid hadde de fleste hundetyper ulike bruksområder. Bruksområdene var et viktig utgangspunkt for selve raseinndelingen. Noen hunderaser har samme bruksområde i dag, som f.eks. mange av jakthundrasene og noen av gjeterhundrasene.

 

Andre raser har nå et annet bruksområde enn det historiske, men det nye bruksområdet kan ha en del felles med det gamle, og egenskapene som kreves er nokså like det opprinnelige. Et eksempel på dette er grønlandshunden - en sledehund fra Grønland, som i dagens Norge brukes primært som en sterk og allsidig trekk- og kløvhund blant friluftslivsutøvere.

 

Noen hunder har, som nevnt ovenfor, fått helt nye oppgaver, og nye egenskaper er framavlet. Malinois er opprinnelig en gjeterhundrase, men er i dag en ekstremavlet tjeneste- og sportshund. Den har blitt en vanlig rase i politiet og i hundesporten IPO. Rasen er ikke lenger egnet som gjeterhund.

 

Det er også avlet frem helt nye hundetyper.  Alaskahuskyen er en blandingshund der det kun er avlet på bruksegenskaper for langdistanse trekkhundløp.

 

Til slutt har vi en rekke hunderaser som i dag først og fremst er blitt familiehunder uten noe spesielt arbeid å utføre. For disse rasene er opprinnelige bruksegenskaper ofte uønsket. I en familie er jaktlyst, vakt, vokt og varsling nesten alltid uønsket.

Brukshund - en hund som brukes?

Norske Wikipedia definerer brukshund slik: "Brukshund er et begrep som benyttes om hunder som har fått trening i å utføre en eller flere nyttige oppgaver, enten alene eller sammen med en hundefører. Per definisjon blir da en brukshund en hund som brukes til noe praktisk. Alle arbeidende hunder kan derfor kalles brukshunder."

 

Dette er en individbasert definisjon - det slås fast at alle hunder kan bli en brukshund. Det viktigste kravet er at den er trent for en spesifikk oppgave. Det er ikke noe krav om at hunden skal ha medfødte evner for oppgaven. Den skal kunne utføre oppgaven, men det stilles ikke noe krav om at den skal være spesielt flink. Wikipedia påpeker også at mange hunderaser er avlet fram for å få bedre forutsetninger til å utføre bestemte oppgaver, men det er ifølge denne definisjonen ikke noe krav.

 

Problemet med denne definisjonen er nettopp at brukshundbegrepet kun knyttes til trening og bruk, og  ikke hvor egnet eller flink den enkelte hund eller rase er for den spesifikke oppgaven. Dette må bety at om en ivrig og arbeidsom engelsk setter trenes og brukes til å trekke pulk så er den ikke en fuglehund som brukes til trekk, men den blir pr. definisjon en trekkhund. Om en av de mest ekstremavlede brukshundene, malinois, havner som vanlig familiehund, så kan den etter denne definisjonen ikke lenger regnes som en brukshund.

Brukshund - en hunderase egnet for en spesifikk oppgave?

 

Store norske leksikon definerer begrepet brukshund slik: "nå betegnelse på alle hunderaser som utfører arbeidsoppgaver". Dette er en faglig kvalitetssikret definisjon der fagkonsulent er Wenche Eikeseth, internasjonal eksteriørdommer og tidligere leder av Norsk Kennel Klubs Standardkomite. Fagansvarlig for hund er etolog Gry Løberg.

 

Odd Vangen, Dr.scient., Dr. agric., Professor i husdyravl og genetikk ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), skriver at "JEG bruker denne betegnelsen (brukshund) om raser der bruksegenskaper, dvs.  jaktegenskaper, atferdsegenskaper etc etc registres i en database og er et av kriteriene for det KOLLEKTIVE avlsarbeidet." Han presiserer at funksjonelt eksteriør er det eksteriøret som er riktig i forhold til hundens bruksfunksjon.

 

Fagfolk knytter altså begrepet brukshund til  hunderaser og ikke til enkeltindivider eller den faktiske bruken. Vangen knytter brukshundbegrepet til egnethet, der raseegenskaper utvikles gjennom planmessig avl. Vangen skriver også: "For eksempel: Hvis samojed IKKE har noen bruksprøver som vektlegges i avlsarbeidet, så er det ikke en brukshund i et avlsperspektiv - men kan selvsagt brukes til mange ting likevel. Collien har for lengst blitt en selskapshund mens Border Collien har gjeterprøver som en viktig del av avlsarbeidet og er en klar brukshundrase."

 

Etter denne forståelsen forblir en engelsk setter en fuglehund selv om den brukes til trekk, og malinoisen forblir en brukshund selv om den i praksis ikke brukes til noen arbeidsoppgaver.

Jaha, og konklusjonen - hva er en brukshund?

I engelske Wikipedia forklares brukshund generelt som en hundetype som lærer og utfører oppgaver,  eller en rase som opprinnelig hadde arbeidsoppgaver. Det påpekes at begrepet brukes på ulike måter.

 

Det er problematisk om brukshundbegrepet skal ha to så ulike betydninger. Mitt forslag til begreper og kategorisering er som følger:

► Brukshund:

En samlebetegnelse for hunderaser/hundetyper som er avlet for spesifikke bruksegenskaper. Brukshundbegrepet må forbeholdes raser som planmessig avles for spesifikt bruk, i tråd med fagfolks definisjon. De rasene/hundetypene som er mest ekstremavlede for bruksegenskaper, som f.eks. settere, malinois og alaska husky, viser at dette er en meningsfull definisjon. De fleste vil antakelig mene at en setter er en fuglehund uansett hva den faktisk brukes til, slik en AH er en trekkhund selv om den brukes til turkamerat i friluftsliv.


Raser som er effektivt selektert på bruksegenskaper, oppfattes som brukshunder uansett hva de faktisk brukes til. Dette er fordi  det overveldende flertall av individer i rasen er medfødt godt egnet for rasens arbeidsoppgaver: Harehunder, elghunder, stående fuglehunder, malinois, border collie osv. I brukshundrasene må det være et krav at avlsdyrene testes i bruksprøver, og at resultatet legger føringer for avlen.

► Sportshunder og arbeidende hunder:

To samlebetegnelser på individer/hunder, uansett rase, som har oppnådd resultater eller titler i henholdsvis en hundesport eller et "yrke".

Sportshunder er da alle hunder som trenes aktivt i en hundesport og som har oppnådd resultater i konkurranser. Arbeidende hunder har et "yrke" etter å ha kvalifisert seg gjennom tester o.l. 
 

Resten av aktive hunder er "hunder som brukes". De kan kanskje kalles hobbyhunder. Dette er hunder som aktiviseres og brukes, men uten krav og ambisjoner om å oppnå premier og gode testresultater. 

► Hobbyhunder: 

Resten av aktive hunder er rett og slett "hunder som brukes". De kan kanskje kalles hobbyhunder. Dette er hunder som aktiviseres og brukes, men uten krav og ambisjoner om å oppnå premier og gode testresultater. 

Snørekjøring: Gordon setter som trekker.

Fuglehund eller trekkhund?

Konsekvenser for gamle bruksraser som ikke lenger avles etter brukskrav

Noen gamle bruksraser avles ikke lenger etter spesifikke brukskrav. Etter definisjonene ovenfor vil ikke disse lenger kunne kalles brukshunder, men de kan likevel, som flinke enkeltindivider, bli flotte sports- eller arbeidshunder med pokaler eller "fagbrev". Eller de blir fine, allsidige familiehunder og aktive følgesvenner, normalt uten noen "ekstreme" egenskaper i noen retning, men de vil antakelig beholde noen rester av opprinnelige bruksegenskaper i mange generasjoner framover. Antakelig er livet som aktiv generalist et meget godt liv. Både ekstrem utseendeavl og ekstrem bruksavl reiser etiske spørsmål.

 

I noen hunderaser er det et økende press fra noen til å innføre brukskrav i avlen, men det ser ut til at trenden går mot mer delte raser med avl på en egen bruksvariant som f.eks. innen rasene labrador, golden retriever eller samojed.

 

En brukshundrase blir det først om raseklubben innfører felles avlskriterier for bruksegenskaper. Noen klubber må kanskje designe nye brukstester som måler de "moderniserte" bruksegenskapene. Videre må oppdretterne lojalt og planmessig selektere på disse omforente bruksegenskapene i avlen. Dette vil innebære prioritering av noen egenskaper på bekostning av andre.

Bruksavl er ikke prinsippielt forskjellig fra eksteriøravl, som har vist seg å være temmelig effektivt. At bruksavl også er uhyre effektivt er stående fuglehunder og raser som malinois, border collie og alaska husky gode eksempler på.

 

 Referanser