► Overbeskyttede hunder

Psykologer er bekymret for "bomullsbarna", og peker på at overdrevent sikkerhetsfokus skaper fysisk og mentalt skjøre vesener.  Er vi i ferd med å skape bomullshunder også?

Tekst: Kari Isingrud, 2018

Bomullsbarna er barna som aldri opplever ubehag og motstand, som aldri slår seg, aldri fryser, aldri er redde, aldri må klare seg selv.

"Barn som beskyttes mot enhver fysisk eller psykisk smell, får et tynt erfaringsgrunnlag...  prisen å betale for færre skrammer og skrubbsår er at smerteterskelen skyves kraftig nedover. Det skal lite motgang til for å sette ut en person som aldri har hatt det vondt." Dette skriver filosof og forsker Øyvind Kvalnes i kronikken Slipp bomullsbarna fri!

Bomullshunder?

Kan vi se den samme utviklingen i norsk hundehold? Det er et overdrevent sikkerhetsfokus, og hundeeier forsøker å skåne hunden for alt ubehag. Sosiale medier flommer over av advarsler om alt som kan være farlig og som vi må sikre hunden mot. Nettet flommer over av generelle, unyanserte advarsler mot det som før var hverdagslige aktiviteter med hunder:

• å kaste pinner - fare for skade i munn og hals

• ballkasting - fare for stress  

• å mosjonere valper - generelt farlig før hunden er ferdig utvokst, dvs. fram til den er 1,5-2 år gammel

• å sykle med hunder - fare for stress og belastningsskader

• å gå tur med hunden hvis det er mer enn 20 varmegrader - fare for overoppheting og død

• å ha vann i hodet på hunden for å kjøle den ned en sommerdag - fare for sjokk

• å gjøre noe som legger press på hunden - press er farlig, alt skal være frivillig

• å gi hunden matrester - menneskemat er farlig for hunder

• å gi bein - kan sette seg fast i mage/tarm og kan ødelegge tennene

• å tulle med hunden - hunden kan bli skremt

• å ta med hunden på steder med mye folk og støy - hunden blir skremt...

Ofte følges advarslene av grufulle bilder og beskrivelser av skader og vettskremte hunder. Det er ingen tvil om at en pinne i verste fall kan lage skader i en hundemunn, eller at noen hunder kan bli redde i støyende omgivelser. Alle advarslene over har et snev av sannhet i seg, men skal vi hindre helt hverdagslig aktivitet og samliv med hunden fordi det finnes en liten, potensiell risiko?

Vurdering av risiko

Både barn og hunder trenger beskyttelse og omsorg, men det gjelder å finne en balanse mellom under- og overbeskyttelse. Dette innebærer bl.a. at vi må legge følelsene til side og tilstrebe et fornuftig forhold til risiko.

Som hundeeiere leser vi på nett om alt som kan gå galt. Vi får høre om de tre hundene som måtte til veterinær etter lek med en pinne, men vi hører ikke om de tusener av hunder som daglig leker med pinner uten uhell. Resultatet er at vi sitter igjen med et inntrykk av at det meste er farlig for våre firbente venner. Men hvorfor ser vi ikke advarsler mot å ta med hunden i bil? Sannsynligheten for at hunden skades alvorlig i en kollisjon er antakelig høyere enn for at den skades alvorlig av en pinne, av litt vann på hodet eller en liten tur en varm sommerdag. Likevel ser vi ingen advarsler mot hund i bil - bare gode råd om hvordan vi best sikrer hunden. De fleste av oss kjører bil daglig og vi opplever gang på gang at det går bra. Vi aksepterer risikoen, og er normalt ikke redde for å sette oss i bilen og kjøre.  I dette tilfellet klarer vi altså å vurdere risikoen fornuftig.

Risiko består av to deler: Sannsynlighet og konsekvens.

Sannsynligheten for at hunden skader seg på en pinne er antakelig veldig liten. Alle mine fem hunder har jevnlig lekt med pinner. De aller fleste av mine venners hunder har også lekt med pinner. Ingen av dem har skadet seg. En eneste gang har en pinne satt seg fast i munnen på en av mine hunder.

Konsekvens handler om forventet skade. Forventet skade av å leke med pinner er antakelig også veldig liten. Jeg måtte plukke ut pinnen som hadde satt seg fast, men det ble ingen skade. En pinne kan selvfølgelig lage sår. Man kan tenke seg, en sjelden gang, at det blir litt alvorlige sår også. Likevel: Både sannsynlighet og forventet skade av lek med pinne tilsier at dette ikke er noen risiko av betydning.

Forebygging av  risiko: En generell advarsel mot pinnelek virker altså veldig overdreven. Alle eksemplene over er advarsler som er overdrevne bl.a. fordi de er helt unyanserte. Det kan altså være lurt å tenke hva som eventuelt utgjør en risiko og så forebygge den. Det er ikke nødvendig å helt slutte med aktiviteten, eller kanskje det bare er noen få hunder som unntaksvis må passes på. Den ene av mine hunder løp ofte med pinnen på langs inni munnen. Dette er selvfølgelig farligere enn å løpe med pinnen på tvers. Jeg lærte denne hunden å bære pinner på tvers, og vi kunne fortsette leken uten at jeg hadde hjertet i halsen. En annen av mine hunder var uvanlig glupsk. Jeg var litt mer påpasselig med hvilke typer kjøttbein denne hunden fikk.