ikon - naturlig hundetrening

Separasjonsangst

Små valper skal ikke forlates alene før de er klare for det.  Separasjonsangst er en svært sterk følelse, som er utviklet for å styrke dyrs muligheter til å overleve.

Skrevet av Kari Isingrud, 2018



De fleste hundeeiere kjenner til den intense skrikingen noen valper starter med en gang man går ut av rommet. Eller når man putter valpen i bur. Et vanlig råd er at man ikke skal gå inn igjen til valpen, og ikke ta den ut av buret, før den er stille. Tilsynelatende fungerer dette godt. Etter en stund slutter valpen å skrike.

Forskere har studert hva som skjer inne i dyrene, i hjernen, nervesystemet og hormonsystemet. Det de har funnet tilsier at man ikke skal forlate dem alene, om de er redde for det. Separasjonsangst er naturlig for små valper. De er genetisk programmert for panikkreaksjoner og kan utvikle depresjon om de etterlates alene. Derfor skal valper aldri forlates alene før de er mer modne, trygge og selvstendige. Da vil hjemme-alene-treningen gå fortere fordi valpen tåler bedre å være litt alene.

Hva skjer når valpen overlates alene?

    "Følelsenes nevrovitenskap" har avdekket syv primære følelser knyttet til genetisk systemer i hjernen hos alle pattedyr. Dette er spesielt sterke følelser. Når de aktiveres kan det observeres som nevrale prosesser i hjernen, og aktivering av hormonsystemet. Dyrs følelser og erfaringer over tid kan gi varige endringer i hjernen. Separasjonsangst er lokalisert til områder i hjernen som kalles SEEKING og PANIC/GRIEF-systemet.

PANIC/GRIEF-systemet utløses når dyret (særlig unge individer) opplever sosial atskillelse. Separasjonsangst ses først som en akutt, panikkartet "protest". Hos hunder arter "protesten" seg bl.a. med høylytte hyl eller høy/lys bjeffing og ev. skraping på dører eller bur. Reaksjonen kommer med en gang dyret forlates alene. Panikkreaksjonen ser forskerne som en overaktivitet i PANIC/GRIEF-området i hjernen, og nivået av stresshormoner øker sterkt.

Hvis dette vedvarer, ved vi lar valpen forbli alene på tross av hylingen, kan det til slutt ende med mental utmattelse: Panikkfasen etterfølges av at dyret gir opp å søke etter omsorgen den trenger. Vi ser kanskje at valpen slutter å protestere og blir "rolig". Forskerne derimot, kan se lav aktivitet i hjernens belønningssystem (SEEKING-systemet). Dette er en form for shut-down av normale positive følelser. Det normale suget etter behovstilfredsstillelse avtar, nivået av dopamin synker og dyret kan komme i en motivasjonsløs tilstand som er typisk for depresjon.

Den sosiale atskillelsen føles fæl på en spesiell måte, fordi den er så nært knyttet til dyrets overlevelsesinstinkt. Unge individer har en sterk indre drivkraft til å knytte og opprettholde sterke bånd til omsorgsgivere. Å bli overlatt alene gir redusert indre trygghet. Det er en psykisk smerte som, hvis den vedvarer, fremmer følelsen av tomhet, skriver forsker og veterinær Jaak Panksapp.

Panikkfasen er den som tilsynelatende er mest dramatisk, men det mest alvorlige er utslukkingen av positive følelser som skjer når hunden har gitt opp. For oss mennesker vil antakelig en deprimert hund virke rolig og enkel, fordi den ikke lenger har noen drivkraft til å oppfylle egne behov.

Tilknytning

Forskere har studert sammenhengen mellom separasjonsproblemer og hvordan hunder knytter seg til sine eiere. Tidligere studier antyder at hunder med separasjonsproblemer har det de kaller en utrygg tilknytning til sin eier. I en studie fra 2015 har man også funnet økt risiko for separasjonsproblemer dersom eier unnviker tilknytning til hunden. Forskerne mener at en forklaring kan være at eiere som har en løs tilknytning til hunden er mindre mottakelige for hundens behov og dermed ikke klarer å skape en trygg base for hunden når den trenger det. I denne studien fant man også at hunder med generelt nervøse trekk hadde større risiko for å utvikle separasjonsproblemer.

I en annen studie fant man at hunden takler stressende opplevelser bedre dersom et menneske den har knyttet seg til er til stede. 

Forebygging av separasjonsangst hos valper

Separasjonsproblemer kan oppstå av ulike årsaker, både genetiske, medisinske og miljømessige. Det er ikke alt som kan løses med trening og forebygging. Likevel: Forskningen som er gjengitt ovenfor bør legge føringer for hvordan valpen skal vennes til å være alene hjemme. Det er ikke systematisk undersøkt hva som er beste metode for dette, men her er våre råd til den ferske valpeeier basert på den kunnskapen som finnes:

  1. Gjør overgangen fra oppdretter til nytt hjem så myk som mulig. Det er anbefalt at valper leveres når de er åtte uker gamle.
    Les mer om salgsalder hos hund
  2. Oppdretter kan forberede valpen ved at den treffer fremmede, tas litt vekk i fra mor og søsken osv. Ideelt sett burde valpekjøper ha kontakt med valpen fra den er ca. 6-8 uker slik at ny eier ikke er ukjent. Valpen bør uansett få med seg noe som lukter av mor og søsken, f.eks. et teppe. 
  3. Ikke forlat valpen alene før den er 3-5 måneder, avhengig av valpens personlighet. Valper i denne alderen er altså "programmert" for panikkreaksjon om de overlates alene. Du kan selvfølgelig gå på do, eller gå ut med søpla. Og valpen kan kanskje ligge i bilen mens du stikker inn og handler. Poenget er at du ikke blir lenge borte. Hvis du må jobbe så be om at valpen får være med på jobb, eller finn en snill person som kan passe den.
  4. Sov sammen med valpen den første tiden. I denne første tiden er det mye viktigere å knytte bånd enn å øve på separasjon.
  5. Finn en trivelig avgrenset plass i huset der valpen skal ha sin plass. Du kan f.eks. stenge av et rom med grind. Start med å lage gode assosiasjoner til dette rommet. Her kan valpen spise, dere kan leke her, kose, og gjerne sove sammen. Gi valpen godsaker den kan kose seg med. IKKE la valpen være alene på valperommet den aller første tiden, men skap bare gode assosiasjoner. 
  6. Tren valpen til å bli mer selvstendig. Lær den å være sammen med andre mennesker, først med og så uten at du/familien er med. Gi den søksoppgaver der den må jobbe selvstendig og gå vekk i fra deg. Lær den å løse oppgaver på egenhånd, skap mestringsfølelse og selvtillit. Spill på valpens nysgjerrighet så den søker vekk fra deg, men også finner deg igjen når nysgjerrigheten er tilfredsstilt.
  7. Lær valpen gradvis at den ikke skal dilte etter deg overalt i huset. Særlig viktig er det å overse oppmerksomhetssøkende atferd.
  8. SÅNN: Når valpen er moden, trygg og selvstendig kan du begynne den virkelige hjemme-alene-treningen. Kanskje vil du oppdage at valpen nå klarer å være alene uten at du trenger å trene noe særlig på det!

En samojedvalp og en voksen samojedhund ligger ved siden av hverandre i hvert sitt bilburBurtreningen er trygg og nesten litt koselig når man har en venn ved sin side


En valp sitter alene på gulvet, en hånd er i ferd medålukke dørenIkke forlat valpen alene før den er moden for det!


Behandling av alvorlig separasjonsangst hos voksne hunder

Hunder behandles først og fremst gjennom trening som sikter på å gjøre noe med tilknytningen mellom hund og eier. Den vanlige fremgangsmåten er å gradvis venne hunden til å være alene, gjøre hunden mer selvstendig og å gjøre hunden mer uavhengig av personer den er unaturlig sterkt knyttet til. Noen ganger støttes treningstiltakene med medikamenter utskrevet av veterinær. Separasjonsproblemer er krevende å jobbe med og bør gjøres i samråd med en dyktig atferdskonsulent 

Sjekk oversikt over atferdskonsulenter.

Forskere innen neurovitenskap foreslår i tillegg at separasjonsangst og depresjonslignende tilstander kan behandles ved å stimulere områdene i hjernen som utløser de primære positive følelsene, de som kalles SEEKING, CARE and PLAY. Dette kan gjøres med medikamenter eller som hos mennesker - med nyere metoder som direkte hjernestimulering (DBS). Det som er mest aktuelt ved behandling av hunder er rett og slett å samhandle med hunden på måter som aktiviserer disse positive følelsene. Belønningssenteret i hjernen (SEEKING) kan f.eks. stimuleres gjennom positiv trening med gode belønninger. Lek der hunden får leke mest mulig fritt og uten regler vil stimulere PLAY-systemet i hjernen, og kos og omsorg vil stimulere CARE-systemet. Slike aktiviteter vil utløse velvære-hormoner, som dopamin, oxytosin og prolaktin.

Forskeren tror altså at terapi som naturlig aktiviserer velvære-hormonene også kan bidra til å redusere separasjonsangst og depresjon. De påpeker bl.a. at "lekens kraft" nærmest er uprøvd som terapeutisk virkemiddel, og snakker optimistisk om å bruke de positive følelsenes kraft i behandling av en rekke psykiske problemer.

Referanser

Bowlby, J. (1960). Separation anxiety. International Journal of Psychonanalysis, 41, 89-113.

Bowlby, J. (1980). Attachment and Loss, Vol. 3. Loss: Sadness and Depression. New York: Basic Books.

Burgdorf, J., Wood, P. L., Kroes, R. A., Moskal, J. R., & Panksepp, J. (2007). Neurobiology of 50-kHz ultrasonic vocalizations in rats: Electrode mapping, lesion, and pharmacology studies. Behavioral Brain Research, 182, 274-283.

Jaak Panksepp, Mark Solms, Thomas E. Schläpfer , Volker A. Coenen. 2012. Why does Depression Feel so Bad? Why does Addiction Feel so Fine, for a While?

http://portal.idc.ac.il/en/symposium/hspsp/2012/documents/cpanksepp12.pdf [lest 20181024]

Panksepp, J. (1998), Affective Neuroscience:, The Foundations of Human and Animal Emotion. New York: Oxford University Press.  

Veronika Konok, András Kosztolányi m.fl.,2015,  Influence of Owners’ Attachment Style and Personality on Their Dogs’ (Canis familiaris) Separation-Related Disorder, https://doi.org/10.1371/journal.pone.0118375

Elyssa Payne, Pauleen C Bennett, Paul D McGreevy, 2015,  Current perspectives on attachment and bonding in the dog–human dyad, https://www.dovepress.com/current-perspectives-on-attachment-and-bonding-in-the-dogndashhuman-dy-peer-reviewed-article-PRBM