Tekst og foto: Kari Isingrud, 05.05.2017
Denne øvelsen går ut på at hunden skal lete opp gjenstander eller mennesker ved å forfølge et spor. Når øvelsen brukes som aktivisering er det ikke nødvendig med den presisjon som kreves av en hund som konkurrerer eller som driver ettersøkssarbeid. Hvis hunden er glad i leker kan den læres til å plukke leker som ligger i sporet, men som aktivisering er heller ikke dette nødvendig. Hunden kan godt finne et familiemedlem eller et annet menneske i enden av sporet og vil være kjempefornøyd med det.
Nedenfor er det beskrevet tre ulike måter å lære inn søksdelen som en aktivisering av hunden. Man kan godt forsøke alle metodene og se hvilken som fungerer best. Også her har vi tatt utgangspunkt i at innlæringen foregår i skogen, men sporing kan også foregå nesten hvor som helst. Det er imidlertid viktig å være klar over at sporets vanskelighetsgrad kan variere mye, avhengig av underlag og andre miljøfaktorer. Før man har kunnskap om slike forhold er det tryggeste å gå spor i skogen i et område der det er lite ferdsel og dermed ikke andre spor som kan forstyrre en fersk sporhund.
Hundens kapasitet til å finne og forfølge et spor er imponerende, og det å utnytte denne kapasiteten fullt ut krever mye kunnskap og trening. Beskrivelsen nedenfor blir dermed bare en ørliten innføring i sportrening. Men heldigvis trenger man ikke være ekspert for å ha det moro. Og den egentlige eksperten er jo hunden, så det er full anledning til å gi den fritt spillerom i sporingsarbeidet - uavhengig av hva en bruksdommer mener er et godt gjennomført spor! Og hvis denne lille smakebiten gir mersmak så er det bare å oppsøke et brukshundmiljø for å lære mer!
I sporarbeidet er det en fordel å ha en sele til hunden og en litt lang line ev. en sporline (som fås kjøpt i dyrebutikker)
Vanskelighetsgraden økes ved:
Lag sporet lengre, i svake buer, på annet underlag, la sporet ligge en stund før du lar hunden spore, legg ikke godbiter i hvert eneste fotspor, men bare i noen osv. Etter hvert kan du legge sporet med vind fra siden. Når det begynner å bli svært langt mellom godbitene kan du legge sporet i motvind også.
Prøv å forestill deg hva som øker vanskelighetsgraden for hunden og endre bare et forhold av gangen.
Godbitspor er som regel veldig fint for hunder som slurver veldig, eller som har svært høyt tempo og stadig mister sporet. Hunder som har lett for å gå med nesa høyt får gjerne nesa ned ved hjelp av godbiter i sporet.
Vanskelighetsgraden økes på samme måte som i alternativ 1. Du kan etter hvert også legg flere gjenstander i sporet etter hvert som du går lengre spor, slik at hunden får belønninger underveis. Lek og gjør stas på hunden for hver gjenstand den finner.
Spontanspor passer kanskje aller best for hunder med en naturlig høy interesse for å søke opp og gå spor
Her er det best med en medhjelper.
Vanskelighetsgraden økes på samme måte som i de andre alternativene.
Slepespor passer som regel godt for hunder som i utgangspunktet har litt liten interesse for selve sporet. Hunder som har lett for å gå med nesa høyt kan få nesa ned på denne måten, men i noen tilfeller kan det føre til at nesa går opp fordi hunden har fokusert mer på sporleggeren enn på slepet.
LES MER
LUKTESANSEN OG SØKSATFERD