Ting du (nesten) ikke trenger å trene på

Mye typisk valpe- og unghundatferd går over av seg selv. Trening har begrenset betydning. Det er tid og normal valpeutvikling som hjelper best mot «uønskede» valpefakter.

Tekst og foto: Kari Isingrud, 2019



Mye av hundens naturlige atferd ser vi mennesker på som uønsket. En hund må selvfølgelig lære seg noen av menneskenes regler for samliv, men vi må alltid balansere hundens behov mot våre egne. Det er også et spørsmål om når hunden er mest mottakelig for trening, Det kan være nokså bortkastet energi å trene og terpe på ting en valp ikke er moden for. Da virker treningen dårlig, eller kan i verste fall være direkte skadelig for valpen. Det samme gjelder unghunden. I puberteten raser hormonene i kroppen. Om vi ikke tar hensyn til hundens alder og personlighet kan treningen bli frustrerende og konfliktfylt – for både hund og eier.

Nedenfor får du noen eksempler på normal atferd som er sterkt påvirket av hundens alder og modning:

Renslighet

Joda, du kan starte tidlig med renslighetstreningen, men du kan også slappe helt av og ha få forventninger og krav til valpens dovaner. Det er først og fremst tid og modning valpen trenger for å bli renslig. En liten valp har liten blære og veldig liten blærekontroll. Om valpen gjør fra seg inne noen ganger den første tiden i nytt hjem har ingen ting å si for om den blir renslig når den blir eldre. Det er heller ingen grunn til å skrubbe og desinfisere der det har kommet en skvett eller en kladd. Det forebygger i liten grad at valpen gjør fra seg inne. Normal vask holder – for hygienens skyld. 

Det kan rett og slett bli stress for valpen om eieren nærmest vokter på den, og forter seg ut med den så snart den tisser eller bare ser ut som den skal tisse. Så slapp av, husk at «bleievalpen» vokser det av seg! Har du «sommervalp» er kanskje det lureste du kan gjøre å være mye ute med valpen de første ukene slik at den venner seg til å gjøre fra seg på forskjellig underlag – slik unngår du «ulykker» inne også!

Noen valper blir renslige allerede ved 2-4 måneders alder, men det er normalt med uhell inne helt opp til 10 måneder – minst. Tiden det tar har kanskje ikke så mye med deg som hundeeier å gjøre, eller hvor flink du er til å trene. Hundens personlighet betyr derimot mye. Rolige valper blir ofte renslige tidlig, mens hos viltre valper går «systemet» fort og de både drikker og tisser mer.

Les mer om renslighetstrening

Hjemme-alene-trening og burtrening

Selvfølgelig må hunden lære å være alene hjemme minst noen timer, men treningen bør ikke starte før valpen er moden for det. Mange starter både burtrening og hjemme-alene-trening omtrent med en gang valpen er i hus, 8 uker gammel. Valpen er da i det som kalles fryktfase/tilknytningsfase. Det er en særdeles uheldig periode å trene valpen på å være atskilt fra resten av flokken. For mange pattedyr betyr det døden å bli overlatt alene i så ung alder og de er genetisk programmert for å reagere med panikk og protester, eller apati, på isolasjon fra flokken. Dette ligger fortsatt dypt i mange hunder også.

Les mer om separasjonsangst

Les mer om hjemme-alene-trening

Det aller beste er å la valpen være med, vokse til, og gradvis utvikle trygghet og selvstendighet.  Tid, godt hjulpet at allsidige hverdagserfaringer, gjør valpen selvstendig nok til å klare å være avstengt fra flokken. Man må passe på at valpen ikke blir mammadalt, da blir hjemme-alene-treningen vanskelig senere også. Hverdagsaktiviteter og trening skal sikre at valpen både tilknytter seg eier og utvikler selvstendighet.

Det kan selvfølgelig være upraktisk for eier om valpen ikke kan være alene en hel arbeidsdag når tre ukers ferie er over og man må på jobb igjen. På den annen side – å gå for fort fram i hjemme-alene-tilvenning kan skape separasjonsproblemer kanskje resten av hundens liv.

Det krever litt planlegging og ofte trenger man hjelp av andre for å finne gode løsninger, slik at valpen ikke trenger å være alene den første sensitive perioden.

 

Valpebiting

Valpebiting er også valpeatferd. Helt uavhengig av trening - det er uhyre sjelden at voksne hunder driver med dette.

Det forskning har vist er at valper som tas for tidlig fra mor og søsken kan ha mer intens biteatferd enn andre. Du bør altså ikke hente valpen før den er åtte uker gammel, som er anbefalt hentealder. Valpen bruker tiden med mor og søsken til å lære å bite passe hardt, og den vil fortsette denne læringen i ny familie. Den beste treningen mot valpebiting er antakelig å passe på at valpen har andre ting å sysselsette seg med. Gi den noe å leke med som det er lov å bite på. Ta valpen med på spennende, rolige, steder, f.eks. på tur i skogen, der det er mange andre ting å holde på med som er morsommere enn å bite på menneskefamilien sin. Eller ta den med på valpetreff der valper kan leke og bite på hverandre.

Valper biter også på møbler og andre ting. Det er viktig at valpen får lov å undersøke ting med munnen. Det er slik den blir kjent med verden. Hvis den får undersøke fritt i skogen, vil møbler og sko kanskje blir spart når valpen kommer sliten og fornøyd hjem.

Valp har tisset på teppet, men tar det med stor roIkke no' stress!

  

Valp har ødelagt ei dørIkke la valpen være alene hjemme før den er trygg og moden for det


Valp som biter på armen til et menneske"I munnen har jeg skarpe tenner... så jeg kan bite litt på mine venner!"


«Gå-pent-i-bånd»

Vi anbefaler å trene «gå-pent-i-bånd», men det er mye som tyder på at hundens personlighet bør telle mye når man velger i hvilken alder hovedtyngden av treningen skjer.

For de fleste hunder er det helt greit å trene «gå-pent-i-bånd» i valpe- og unghundstadiet, men noen hunder er ekstremt energiske og har stor interesse for det meste i omgivelsene i denne fasen. Nesten alle hunder blir roligere når de vokser til, slik at det taler for at «gå-pent-i-bånd» blir enklere når den verste ungdomsenergien har lagt seg. Når det gjelder interesse for omgivelsene vil miljøtrening, kontakttrening, sladretrening og andre tiltak kunne gjøre hunden mer trenbar med forstyrrelser tilstede. For en del hunder kan det derfor være en fordel å sette inn støtet på gå-pent-i-bånd-treningen når hunden har blitt mer voksen og rolig.

Det kan være vanskelig å være helt konsekvent og trene med høy kvalitet med en superenergisk hund som bare vil trekke – man kommer nesten ikke av flekken på vanlige turer om man krever at hunden skal gå pent. Treningen vil ofte føre til store frustrasjoner både for hund og eier. I valpe- og unghundstadiet kan man derfor velge å senke kravene betydelig og kun trene veldig korte økter, veldig korte strekninger, og i miljøer som hunden takler.  På lufte- og treningsturer kan man i denne perioden ha hunden i sele og la den trekke, ha den i langline, eller løs der det er mulig. Når hunden vokser til og blir mer rolig er det plutselig mye enklere å trene «gå-pent-i-bånd» 

En hund som trekker og en som går pent i båndHundens personlighet og alder har mye å si for hvor lett den lærer å gå pent i bånd!