NATURLIG HUNDETRENING:

► Har du en Petter-hund?

Hvordan trener du en hund med personlighet som Petter Stordalen? Forestill deg roligtrening med en Petter-hund!

 

Skrevet av Kari Isingrud, 2019

Noen hunder oppfører seg som om de er Petter Stordalens firbente tvillingsjeler. Dette er hunder som er selvstendige, superaktive og nysgjerrige. Det er morsomme hunder som bobler over av energi, men det gir også noen treningsutfordringer. Ikke skaff deg en energibombe av en hund om du ikke liker å være mye i aktivitet selv!

Trening på hundens premisser

Naturlig hundetrening er trening som tar hensyn til hundens personlighet, følelser, og medfødte evner og interesser. Kunnskap om art og rase tillegges stor vekt for å forstå hundens behov, men det er først og fremst det aktuelle individets behov som legger føringer for treningen. Det er viktig at hundeeier observerer og forstår sin hunds behov.

 

Har man skaffet seg en aktiv og nysgjerrig hund er det urettferdig å trene og terpe på ro og inaktivitet uten at aktivitetsbehovene er ivaretatt først. Petter-hunder må få utløp for energien og nysgjerrigheten sin. De mister seg selv om de dempes, roligtrenes og kontrolleres for mye. De må få rikelig anledning til å løpe, undersøke og «holde på». Har du en aktiv brukshund så bruk den til det den er avlet for. Organisert hundesport kan også være fint, særlig om hunden er av den trenbare, samarbeidsorienterte typen. Selvfølgelig kan Petter-hunder også lære å dempe seg og til å slappe av hjemme når ingenting skjer, men vi må finne den riktige balansen mellom aktivitet og trening «mot naturen».

Treningsutfordringer

Det finnes ikke forskning som kan fortelle oss noe om hvordan hunder føler seg, når vi prøver å trene vekk svært sterke personlighetstrekk. Klarer vi f.eks. å trene vekk aktivitetstrang for å få en rolig og behagelig hund? Og hvordan føles treningen for hunden? Kan en hund proppfull av energi og bevegelsesglede trenes til å bli en lykkelig lathans?

Roligtrening

Eiere av Petter-hunder blir gjerne stilt spørsmål om stress og overstimulering, de får råd om roligtrening, søksøvelser og lignende tiltak som skal virke stressreduserende – i verste fall råd om kastrering eller medisinering. Treningsrådene går gjerne på at man  skal rigge seg til med godbiter, sitte med hunden og gi godbit når den er rolig, eller bare sitte med den til den legger seg ned og slapper av helt av seg selv. Men det virker ikke. Hunden begynner å bite i klærne eller stolben, bite i båndet, bjeffe, vri seg som en kålmark, bite seg selv i halen… den gjør absolutt alt annet enn å være rolig. Eller man skal trene triks og lydighetsøvelser. Eller søksøvelser. Hodetrening gjør hunden mye mer sliten enn fysisk trening hevder mange.gi den søksoppgaver. Men Petter Stordalen både trener fysisk og bruker hodet uten å bli spesielt sliten. Sånn er det med Petter-hunder også.

 

Tenk deg at du skal roligtrene Petter Stordalen. Han står normalt opp klokka 4 om morgenen og sykler med hunden sin, han har første businessmøte på telefon kl. 6.15, så går det i høyt tempo med jobb gjennom hele dagen. - Jeg blir aldri stresset, sier han selv. Dette gjenspeiler altså hans normale energinivå, aktivitetsbehov og arbeidskapasitet. Tenk deg at han i stedet får et par timer i treningsstudio og noen problemløsningsoppgaver om dagen. Resten av dagens 20-22 timer må han lære å være rolig og uvirksom. Alle skjønner vel at han ville fly på veggen av et slikt opplegg?

Slik er det med Petter-hunder også. Når de er urolige er det ikke primært fordi de er stresset, men fordi de faktisk har behov for aktivitet - mye aktivitet. Roligtrening er verken bra eller rettferdig uten at hunden først har fått en solid dose fysisk og mental aktivitet. Og om hunden får skikkelig utløp for aktivitetstrangen blir roligtrening ofte unødvendig – da slapper hunden av helt av seg selv. Hovedproblemet er at vanlige hundeeiere ikke klarer å gi slike hunder den aktiviteten de har kapasitet til og trives med.

Treningstips:

Først må du tenke kreativt på hvordan du best mulig kan tilfredsstille hundens aktivitetstrang, hvis du selv ikke har tid nok. Kan du sykle i stedet for å gå med hunden, slik at den får brukt seg hardere? Finnes det noen sprekinger i nabolaget som kan ta med hunden på langtur i skogen? En snill nabohund som kan inviteres på lek i hagen? Og tenk variasjon: Selvfølgelig er søksoppgaver og hodetrening også fint. 

 

Noen advarer mot overstimulering, men disse hundene blir antakelig mer stresset av å være uvirksomme enn å få være i variert, sunn aktivitet. Først når du har gjort så godt du kan med aktivitet, så kan du med relativt god samvittighet drive roligtrening på ordinært vis.

 

Gå pent i bånd

Tenk deg at du skal lære Petter Stordalen å gå pent i bånd. Er ikke det å kjempe mot hans natur? Han vil holde høyt tempo og føler hele tiden at han hindres, og at du er kjip som holder igjen eller stopper. Han har stadig lyst til å ta en telefon, hilse på folk, gjøre en investering eller kikke på en fin bil. 

 

En hundeinstruktør sier at du må starte uten forstyrrelser. Men hjelper det å ta Petter med til et tomt rom og trene der? Da begynner han i frustrasjon å ta situps og dype knebøy. Du må stramme inn båndet og hindre han i det, men det er heller ikke bra ifølge instruktøren: Treningen skal være positiv og frivillig. Du må ha bedre belønninger, sier instruktøren da. Men hva er en god nok belønning til en som mye heller vil ta situps enn å gå sakte. Belønningen kan jo være å ta situps, mener noen. Tja, så lenge Petter er i bånd kan man jo gjøre det slik, men gleden over situps blir jo ikke mindre av det. La oss di at du finner en god nok belønning og han går pent – hva skjer når du etter mye trening skal trappe ned belønningen? Vil han nå like å gå sakte? Har han sluttet å interessere seg for sit-ups og fine biler? Kan han gjennom positiv trening bli en en bedagelig fyr som elsker å rusle rolig rundt i byen å se livet på avstand? Neppe – slike tydelige personlighetstrekk er sterke saker. Når belønningene trappes ned, vil gå-pent-atferden raskt bryte sammen, og vips så har Petter gjort en ny investering.

Hund som trekker i båndet

Treningstips:

Gi hunden en virkelig solid dose fysisk aktivitet før du begynner gå-pent-i-bånd-treningen. Det skal være aktiviteter der den får brukt sitt naturlige tempo, og som den blir fysisk sliten av. Tren deretter svært korte økter med gå-pent-i-bånd. Belønn gjerne med bevegelse og aktivitet. Vurder hva som er bra nok: Holder det at hunden kan gå pent 200 meter og i alle nedoverbakker? Da kan du ta på trekksele, magebelte og strikkline og la hunden trekke i vei som den vil, og kun be den gå pent i de situasjoner hvor det er helt nødvendig.

 

Statiske øvelser

To hunder som sitter med utsikt over et vann

En Petter-hund vil typisk ha problemer med statiske øvelser som sitt, dekk og stå. Å sette eller legge seg er ikke vanskelig – det er bevegelse og morsomt for hunden. Det er å bli sittende som er ekstra vanskelig for slike hunder.

 

Innlæring av f.eks. sitt, foregår grovt sett likt på alle valpe- og hundekurs:

 

  1. Først å lære selve atferden sitt
  2. Lære å sitte gradvis lenger, mens eier står rolig ved siden av hunden
  3. Lære å sitte, mens eier øker avstanden mellom seg og hunden
  4. Lære å sitte med gradvis sterkere forstyrrelser

En grunntanke er at forstyrrelser gjør det vanskeligere for hunden. For en Petter-hund er det absolutt vanskeligste å sitte rolig og at det for øvrig ikke skjer noe som helst.

 

En alternativ innlæingsvei for en Petter-hund er:

 

  1. Først lære selve atferden sitt

  2. Veksle mellom bevegelse med uforutsigbare temposkifter og sitt: gå-sitt-gå-sitt…

  3. Veksle som beskrevet over men gradvis øke sitt-tiden

  4. Lære å sitte mens eier beveger seg uforutsigbart (=underholdning)

  5. Lære å sitte med synsbelønning

  6. Lære å sitte med andre forstyrrelser

  7. Lære å sitte gradvis lenger tid, mens man gradvis tar vekk forstyrrelsene (= tar vekk underholdningen)

 

Grunntanken her er å lære inn en gradvis overgang fra bevegelse til ro. Og tilsvarende at avledning i form av at noe skjer gradvis fases ut og hunden kan sitte uten noen form for stimulerende hendelser.

Repetetive og forutsigbare øvelser

Dette er øvelser som gjentas på akkurat samme måte hver gang. Slike øvelser er fin-fine for engstelige hunder fordi forutsigbarhet skaper trygghet, men det blir fort veldig kjedelig for en Petter-hund, som liker variasjon og overraskelser. Hvis man i det hele tatt må trene repetetive øvelser med hunden så blir det ekstra viktig med korte økter og supergode belønninger.

Belønning

En Petter-hund er ofte lett å belønne. Utfordringen ligger nettopp i at den er interessert i mange ting. Har du en genuint nysgjerrig hund vil dine belønninger ha svært sterke konkurrenter i alt det artige som finnes naturlig i miljøet. Hunden vil hele tiden være på utkikk etter sine egne belønninger.

 

Det beste rådet er at du lærer å bruke slike naturlige belønninger i treningen. Dette er det noen kaller for eksterne belønninger. La oss si at du trener gå-pent-i-bånd, men hunden vil trekke mot en luktflekk etter en annen hund. Da kan luktflekken brukes som belønning for å gå pent forbi – dvs. etter riktig passering (på en avstand hunden takler) får hunden vær-så-god og får gå tilbake til luktflekken. Dette kalles Premacks prinsipp, og går ut på at en lite sannsynlig adferd (gå forbi luktflekken) kan forsterkes med at hunden får gjøre en mer sannsynlig atferd (lukte på flekken).

 

Aktive, energiske hunder elsker bevegelse, og bevegelse fungerer ofte godt som belønning: Gå-pent kan belønnes med å få gå fram, en sitt kan belønnes med en liten løperunde alene eller sammen med eier osv. Sitt kan belønnes med en artig innkalling (bevegelse) som kan belønnes med bevegelseslek.

 

 

 LES MER!  

► TEMA - Naturlig hundetrening