Skrevet av Kari Isingrud, 27.04.2025
Jeg oppfordrer hundeeiere, og spesielt alle som jobber med hund og hundetrening, til å sette seg godt inn i fagfeltet fysisk trening, slik at man kan gi ferske og usikre hundeeiere god informasjon om trening og fysisk helse.
Jeg vil først si at jeg heier på alle former for aktivisering, som er sunn og interessant for hunden. Det er likevel viktig at vi vet hva en aktivitet faktisk tilfører hunden. Det er en forutsetning at det vi kaller styrketrening faktisk gjør hunden sterkere.
Lurer du på om en øvelse bygger styrke hos hunden din - still deg følgende kontrollspørsmål:
Det er faktisk ikke så mye vanskeligere enn dette. Mine tips til hva du bør tilrettelegge for av trening på en vanlig tur i skog og mark, kan du lese i artikkelen Effektiv styrketrening.
Fagmiljøet ved Universitetes i Tennessee anbefaler "sitt-til-stå" og "dekk-til-stå" for hunder under rehabilitering. Faksimile fra boka Canine Rehabilitation and Physical Therapy (2014) side 512
Her er en oppsummering som sammenligner egenskaper ved ulike typer aktivitet og treningsmiljøer, så kan du som leser selv vurdere: Hva slags trening vil du bruke tiden på om målet er en sterk hund med god kroppskontroll?
Fri naturlig bevegelse som tur i variert terreng, fri lek o.l.:
Aktiverer et bredt spekter av store og små muskelgrupper. Høy stimulering på grunn av uforutsigbare bevegelser og ujevnt underlag.
Naturlige miljøer gir tilfeldige og uforutsigbare utfordringer som er ideelle for å forbedre dynamisk stabilitet og styrke, via spontane endringer i retning og underlag. Konstant små korrigeringer forbedrer dynamisk balanse.
Fremmer naturlige og funksjonelle bevegelsesmønstre (løping, hopping, endringer).
Å gå på ujevne overflater aktiverer kjernemuskulaturen mer enn flate overflater, og krever kontinuerlige justeringer i kroppsholdning og balanse.
Utfordrer propriosepsjon (indre sansing av leddenes stilling), styrke, balanse og koordinasjon mer effektivt enn aktiviteter på flate overflater. Forbedrer både bevisst og ubevisst propriosepsjon, og stimulerer nevromuskulære responser som er nødvendige for balanse. Nervesystemet og samvirket med sansene (syn, balanseorgan, trykk- og strekkreseptorer i hud, sener og muskler) stimuleres. Hjernen bygger flere "motoriske løsninger" på samme oppgave. Dette gir bedre reflekser (rask justering), og motorisk fleksibilitet (kunne gjøre ting på flere måter).
Lavere risiko for skade hvis variert bevegelse (styrker flere strukturer samtidig)
Studier (som fra motorikklæringsfeltet, bl.a. Newell 1986) viser at variabilitet i trening gjør ferdigheter mer robuste og overførbare
Spesifikke øvelser på flat bane ev. med hjelpemidker:
Fokuserer på få muskler i ensartede øvelser
Mer mekanisk og ensidig bevegelse på ensartet flatt underlag. Begrenset variasjon i bevegelser
Lite balanseutfordring på jevnt underlag
Propriosepsjon utvikles i forhold til den spesifikke øvelsen.
Skaper primært spesifikk teknisk ferdighet: Hunden blir god på akkurat det den trener på, men disse ferdighetene er lite overførbare til nye eller uforutsigbare situasjoner.
Ustabil trening kan være nyttig for spesifikke grupper
- I rehabilitering kan ustabil trening forbedre propriosepsjon og kontroll
- For idretter som krever høy grad av balanse i ustabile situasjoner (surfing, snowboard) kan ustabil trening ha en viss rolle (men dette er lite relevant i hundetrening)
KILDER:
Millis, D. L., Levine, D. (2014). Canine Rehabilitation and Physical Therapy (2. ed.). Elsevier.
Newell, K. M. (1986). Constraints on the development of coordination. I M. G. Wade & H. T. A. Whiting (Red.), Motor development in children: Aspects of coordination and control (s. 341–360). Dordrecht: Martinus Nijhoff.
Øvelser på balanseputer er lette og sikre, og er egnet til opptrening etter skade. Legg merke til at hunden står helt uanstrengt, halen er avslappet. Dette er lett for hunden, og mye lettere enn for mennesker som trener balanse på balanseputer, fordi hunden har fire bein å stå på. Dette er ikke styrketrening for en frisk hund. Som balanseøvelse er dette heller ikke relevant for hundens dagligliv.
I naturen oppøver hunden styrke på fast underlag, men vil også erfare at steiner både kan være glatte og ustabile. En frisk hund som er gradvis opptrent tåler et glippetak fint, og lærer å forutse og takle variasjoner i underlaget uten å skade seg. Dette kalles funksjonell trening fordi det gir hunden styrke til dagliglivets utfordringer - om det er is eller et glatt stuegulv som skal mestres. Legg merke til at halen brukes som balanseror. Dette er en reell balanseutfordring for hunden.
Skal hunden bli virkelig sterk er ikke kroppsvekttrening nok. Å bære kløv i krevende terreng er den beste treningen om hunden skal bli råsterk.
Ulike former for trekktrening er også fin trening. Det er ikke like allsidig som kløvtrening, men likevel en morsom aktivitet som gjør hunden sterk.
LES MER