Skrevet av Kari Isingrud, 27.04.2025
Denne artikkelen inneholder:
Hundetrening bør diskuteres
Ikke bruk tid på trening som ikke virker
Ja, styrke er viktig - det er vi enige om
Hva er vi uenige om?
Hva sier forskningen?
VEDLEGG: Gjennomgang av NHHTs argumenter
Trening i variert terreng holder hunden motivert i timesvis, og styrker hele hundekroppen. Funksjonell styrketrening tar utgangspunkt i dagliglivets bevegelser, og utvikler styrke, bevegelighet og kroppskontroll. Treningen er mest effektiv på fast, variert underlag i naturen. En frisk hund er ekspert på sin egen kropp, og blir naturlig sterk uten menneskestyrte øvelser.
Innendørs trening på plant eller ustødig underlag er trygg stabilitetstrening egnet for hunder under rehabilitering. Om målet er styrke for friske hunder er dette et dårlig valg. En time i treningshallen utgjør kanskje bare 10-15 minutter trening av noen få muskler og med lav belastning. Da blir treningsutbyttet svært dårlig.
Jeg skrev artikkelen «Effektiv styrketrening» fordi jeg mener at det feilinformeres om styrketrening av hund. Artikkelen omhandler:
Hva er styrketrening?
Hvorfor trene styrke med hunden?
Hvordan trene funksjonell styrke?
Effektiv styrketrening i praksis
Du kan lese artikkelen her: Effektiv styrketrening - Del 1
Nordisk heste- og hundeterapiskole (NHHT) promoterer den nye formen for «styrketrening» på bane med balanseputer og andre hjelpemidler, og kurser såkalte styrkeinstruktører. NHHT har i etterkant av min artikkel skrevet et blogginnlegg om temaet. Blogginnlegget «Styrketrening med hund - En nyansert tilnærming!» Det kan du lese her:
https://www.nht.no/blog/styrketrening-med-hund-en-nyansert-tilnaerming
Denne artikkelen, Effektiv styrketrening – del 2, er et svar på NHHTs blogginnlegg.
Jeg oppfordrer hundeeiere, og spesielt alle som jobber med hund og hundetrening, til å sette seg godt inn i fagfeltet fysisk trening, slik at man kan gi ferske og usikre hundeeiere god informasjon om trening og fysisk helse.
Jeg vil først si at jeg heier på alle former for aktivisering, som er sunn og interessant for hunden. Det er likevel viktig at vi vet hva en aktivitet faktisk tilfører hunden. Det er en forutsetning at det vi kaller styrketrening faktisk gjør hunden sterkere. Men som jeg viste i min første artikkel – trening på flatt gulv med balanseputer, kavaletti og andre hjelpemidler bidrar forsvinnende lite til fysisk styrke hos voksne, friske hunder.
Vi trenger egentlig ikke gå omveien om drygleste vitenskapelige studier for å forstå det. Lurer du på om en øvelse bygger styrke hos hunden din - still deg følgende kontrollspørsmål:
Det er faktisk ikke så mye vanskeligere enn dette. Mine tips til hva du bør tilrettelegge for av trening på en vanlig tur i skog og mark, kan du lese i artikkelen Effektiv styrketrening. Og bare så det er sagt: Trekk gjerne innendørs med hunden og kos dere med putetrening om dere trenger avveksling eller været er dritt. Aktivisering og samarbeid er selvsagt også fint!
Jeg vil understreke hva vi ser ut til å være enige om NHHT og jeg:
Fysisk trening er viktig for hundens helse og bidrar til at hunden kan leve godt med kroppen sin langt inn i alderdommen. Det å være sterk, ha god koordinasjon og balanse er en viktig del av god fysisk form. Det er skadeforebyggende, og hunden kan lettere rehabiliteres fra skade.
Vi ser også ut til å være enige om at systematisk styrketrening og helhetlige treningsopplegg kan være fint, og i noen tilfeller helt nødvendig
Vi ser begge ut til, i teorien, å være enige om de faglige kriteriene for hva som er styrketrening, f.eks. kravet om progressiv overbelastning.
Min kritikk mot øvelsene «styrketrenere» promoterer er hovedsakelig rettet mot tre punkter:
De bidrar i liten grad til styrkeutvikling hos friske hunder, fordi de er for lette og ensidige. Treningen oppfyller altså ikke kravet om progressiv overbelastning i punkt 3 ovenfor. Øvelsene er i veterinærmedisinske lærebøker anbefalt relativt tidlig i rehabiliteringsprogram for hunder som er operert, syke eller skadet.
Øvelsene er alt for ensidige for en frisk hund, og blir også av den grunn ineffektive. Vi sparer mye tid og får en bedre trent hund om vi velger aktiviteter som styrker hele kroppen, slik fri og naturlig bevegelse i skog og mark gjør.
Øvelsene er lite funksjonelle. De ligner relativt lite på bevegelser og bevegelseskjeder som er naturlige for hunder, og som de har bruk for i hverdag eller sport. Dermed har hunden lite praktisk nytte av treningen.
Jeg har dessverre ikke klart å finne mer enn en av de studiene NHHT viser til i sin bloggpost. De ser ikke ut til å være tilgjengelige på nett, og referansene er ikke presise nok til å finne tidsskriftet der de er publisert. Dermed er det vanskelig å si om de er relevante for en diskusjon om trening av friske hunder. Jeg har bedt NHHT om å legge ut presise kildehenvisninger og ev. link.
Generelt vil jeg si: Vi må vite detaljer om forskningen for å kunne vurdere om den er relevant. Det vil være slik at trening med balanseputer m.m. kan påvirke hundens kropp og muskler positivt, sammenlignet med ingen eller restriktiv aktivitet. Det sier likevel ingen ting om effekten av treningen sammenlignet med andre treningsformer, som f.eks. tur i variert natur. Det er også vesentlig å vite hva slags hunder som inngår i studiene: Et treningsoppsett som regnes som effektivt for hunder under rehabilitering, kan f.eks. føre til redusert muskelstyrke hos friske hunder som i utgangspunktet er normalt sterke. Og tilsvarende: Studier gjort på storbyhunder eller laboratoriehunder som lever livene sine på flate underlag og ensidige miljøer, vil gi andre resultater enn studier på hunder som normalt går tur i variert terreng, slik norske familiehunder som regel gjør.
NHHT har i melding anbefalt meg å ta kontakt med fagmiljøet ved University of Tennessee. Det har jeg ikke gjort (ennå), men jeg er kjent med en lærebok i rehabilitering som er utgitt av fagfolk derfra: Canine Rehabilitation and Physical Therapy, Millis og Levine (2014). Dette er fagfolk innen veterinærmedisin og rehabilitering som nettopp skriver om postoperativ trening og rehabilitering av skadede og syke hunder. De gjennomgår mange av de samme øvelsene som norske «styrkeinstruktører» anbefaler for friske hunder, men i boka dreier det seg altså om hunder under rehabilitering. Universitetet driver også Penn Vet’s Working Dog Center som bl.a. er en faggruppe innen veterinærmedicin, som har som mål å optimalisere prestasjonene hos detectiondogs.
Fagmiljøet ved Universitetes i Tennessee anbefaler "sitt-til-stå" og "dekk-til-stå" for hunder under rehabilitering. Norske styrkeinstruktører promoterer dette som styrkeøvelser for friske hunder. Faksimile fra boka Canine Rehabilitation and Physical Therapy (2014) side 512
Det finnes en god del forskning på trening for hunder under rehabilitering, men trening og treningseffekt på friske hunder er så vidt jeg vet lite undersøkt. Forskning som omhandler friluftsliv og bevegelse i naturlig terreng for barn og voksne viser gode helseeffekter. Av mangel på relevant forskning vil jeg oppsummere egenskaper ved ulike typer aktivitet og treningsmiljøer, så kan du som leser selv vurdere: Hva slags trening vil du bruke tiden på om målet er en sterk hund med god kroppskontroll?
Fri naturlig bevegelse som tur i variert terreng, fri lek o.l.:
Aktiverer et bredt spekter av store og små muskelgrupper. Høy stimulering på grunn av uforutsigbare bevegelser og ujevnt underlag.
Naturlige miljøer gir tilfeldige og uforutsigbare utfordringer som er ideelle for å forbedre dynamisk stabilitet og styrke, via spontane endringer i retning og underlag. Konstant små korrigeringer forbedrer dynamisk balanse.
Fremmer naturlige og funksjonelle bevegelsesmønstre (løping, hopping, endringer).
Å gå på ujevne overflater aktiverer kjernemuskulaturen mer enn flate overflater, og krever kontinuerlige justeringer i kroppsholdning og balanse.
Utfordrer propriosepsjon (indre sansing av leddenes stilling), styrke, balanse og koordinasjon mer effektivt enn aktiviteter på flate overflater. Forbedrer både bevisst og ubevisst propriosepsjon, og stimulerer nevromuskulære responser som er nødvendige for balanse. Nervesystemet og samvirket med sansene (syn, balanseorgan, trykk- og strekkreseptorer i hud, sener og muskler) stimuleres. Hjernen bygger flere "motoriske løsninger" på samme oppgave. Dette gir bedre reflekser (rask justering), og motorisk fleksibilitet (kunne gjøre ting på flere måter).
Lavere risiko for skade hvis variert bevegelse (styrker flere strukturer samtidig)
Studier (som fra motorikklæringsfeltet, bl.a. Newell 1986) viser at variabilitet i trening gjør ferdigheter mer robuste og overførbare
Spesifikke øvelser på flat bane ev. med hjelpemidker:
Fokuserer på få muskler i ensartede øvelser
Mer mekanisk og ensidig bevegelse på ensartet flatt underlag. Begrenset variasjon i bevegelser
Lite balanseutfordring på jevnt underlag
Propriosepsjon utvikles i forhold til den spesifikke øvelsen.
Skaper primært spesifikk teknisk ferdighet: Hunden blir god på akkurat det den trener på, men disse ferdighetene er lite overførbare til nye eller uforutsigbare situasjoner.
Ustabil trening kan være nyttig for spesifikke grupper
- I rehabilitering kan ustabil trening forbedre propriosepsjon og kontroll
- For idretter som krever høy grad av balanse i ustabile situasjoner (surfing, snowboard) kan ustabil trening ha en viss rolle (men dette er lite relevant i hundetrening)
Jeg mener at det nye treningskonseptet med spesifikk styrketrening på bane med balanseputer m.m. overselges kraftig, både som skadeforebyggende og prestasjonsfremmende tiltak. Mitt budskap er at hundeiere kan slappe helt av: Tur i fri natur, lek og utendørsaktiviteter er fortsatt det beste for å få en sterk og glad hund. Det er både gratis, mer effektivt, vi sparer miljøet for plastproduksjon og plastavfall, og treningen er mye artigere for hunden!
Dette er en kommentar til argumentene i NNHTs blogginnlegg «Styrketrening med hund - En nyansert tilnærming!»
NHHT: «Hvorfor systematisk styrketrening kan være nødvendig for enkelte hunder …»
Ja, systematisk trening kan være fint, men mener NHHT at naturlig bevegelse i naturen ikke kan inngå i systematisk styrketrening? Det er i så fall feil. Det er lett å tilrettelegge trening for hunder med ulike forutsetninger og behov, f.eks. for kortbente eller eldre hunder. Da velger man terreng, belastning og turlengde som gir passe utfordringer for hundens forutsetning. Alder og benlengde er alene ingen god grunn til at hundene tas inn på flatt gulv for å trene ensidig.
NHHT: «Cavaletti og balanseøvelser er ikke bare for rehabilitering …»
Jo, kavaletti-trening kvalifiserer ikke som styrketrening for voksne, friske hunder. Selv valper kan løfte bena over kavaletti-hindere, ikke sant? Hvis man sammenligner kavaletti med naturens benløftøvelser i vegetasjon, i vann eller i løssnø, så blir kavalettitreningen åpenbart nokså ensidig og puslete. Koordinasjon og propriosepsjon utvikles også bedre i et variert miljø, enn i et enkelt og ensidig miljø som med standardiserte hjelpemidler og på flatt gulv..
Øvelser på balanseputer og lignende utstyr kan kanskje forbedre muskelkontroll, stabilitet og leddhelse hos hunder under rehabilitering, men for friske hunder er det ikke effektiv trening sammenlignet med den kroppskontrollen som utvikles ved naturlig bevegelse på tur og i lek.
Oppsummert: Trening i ensidig miljø gjør hunden til spesialist på akkurat den øvelsen den trener på, mens trening i variert terreng utvikler en generelt sterk og ikke minst smart kropp.
NHHT: «Effektiv styrketrening krever systematikk …»
Nja, på toppnivå kanskje, og ved rehabilitering helt klart, men det er ikke like viktig for vanlige, friske folk og hunder. Ved trening i naturen vil terrenget i seg selv føre til god trening. Hunden vil da bli hverdagssterk uten at vi er så systematiske. Eller vi kan legge opp til systematisk trening ved å velge aktiviteter, terreng, belastning og varighet, som passer hundens ferdigheter og så øker vanskelighetsgraden jevnt.
NHHT skriver «Innen menneskelig styrketrening vet vi at systematisk, progressiv belastning er nøkkelen til økt styrke. Det samme gjelder for hunder.» Ja, progressiv overbelastning er en forutsetning for å bygge styrke, men menneskelig styrketrening f.eks. i treningsstudio er noe helt annet enn den nye «styrketreningen» for hunder. Folk kan relativt sett løfte tyngre, med flere repetisjoner og serier, og med færre pauser, fordi de enkelt kan instrueres og motiveres. Slik blir treningen effektiv. Den nye «styrketreningen» med hund derimot, krever betydelig tid til innlæring, teknikktrening, motivasjon og pauser, fordi selve øvelsene er helt meningsløse og uforståelige for hunden. Bare dette er grunn nok til at naturlig, fri bevegelse er betydelig mer effektiv trening: Aktiviteten i seg selv gir mening og motivasjon for hunden. Derfor kan den være i aktivitet lengre, yte mer, tåle tyngre belastning og trene langt flere muskler/muskelgrupper samtidig.
I denne diskusjonen bør vi også huske: Ja, systematikk kan øke treningseffekten, men systematikk er ikke tilstrekkelig alene – ineffektiv trening forblir ineffektiv selv om man trener systematisk. Og motsatt: Trening kan ha forbløffende god effekt selv om man ikke er så systematisk.
NHHT: «Kan en hund bli sterkere med innendørs styrketrening …»
NHHT skriver: «Ja, det er fullt mulig for en hund å få tilstrekkelig belastning og styrkeøkning med innendørs styrketrening, så lenge øvelsene er riktig tilpasset og følger prinsippene for progressiv overbelastning.»
I praksis er selve problemet med de øvelsene jeg har sett promotert som styrkeøvelser at de IKKE oppfyller kravet til progressiv overbelastning. De er for lette – selv en valp klarer det. Hvis hunden belastes med f.eks. kløv blir det selvfølgelig en annen sak. Da øker belastningen og det kan bli styrketrening av det. Men det vil fortsatt være slik at trening med kløv i naturen gir lang bedre og mer variert styrketrening.
Videre påstår NHHT at «styrketrening avhenger av belastning – ikke treningssted». Dette er bare delvis riktig. Ja, belastning er nødvendig, men styrketrening i et variert miljø gir, som vist, mer allsidig trening. Det er rett og slett lettere å trene mange muskler/muskelgrupper samtidig.
Ja, kontrollerte omgivelser gir bedre justering av belastning. Det kan være nyttig ved rehabilitering, men er ikke like viktig i trening av friske hunder. Ved kroppsvektstrening i naturen vil normale hunder selv kjenne kroppen og kapasiteten sin, og tilpasse seg. Når vi trener høytytende sportshunder med relativt tung belastning, ja da trenger vi en viss kontroll. F.eks. vil fornuftig kløvtrening kreve at vi gradvis øker vekten, tilpasset hundens yteevne.
NHHT gir eksempler på det de mener er effektive innendørs styrkeøvelser, bla. bakpartskontroll der hunden står med forbeina på en plattform og går sidelengs med bakbeina. Dette påstås å bygge styrke i kjernemuskulaturen. Et tips: Om dette er noe en valp kan klare med letthet, så er det ikke en styrkeøvelse for en voksen hund …
NHHT: «Er det sant at hvis en valp kan gjøre øvelsen, er det ikke styrketrening for en voksen hund? …»
Her argumenterer NHHT for at valper må fokusere på teknikk, de må gjøre lettere øvelser m.m. Men min påstand var: Kan en valp gjøre (akkurat denne) øvelsen, så er det ikke styrketrening for en voksen hund. Tilsvarende gjelder: Kan et barn på 6 år løfte denne vekta? Hvis ja, er det neppe styrketrening for et friskt voksent menneske.
NHHT: «Hvorfor tur alene ofte ikke er nok til å bygge styrke: …»
Her ser NHHT ut til å mene at folk går feil type tur, slik at hunden ikke får tilstrekkelig eller riktig trening. Det kan jeg delvis være enig i. For mange går for ensidige turer i for lite variert terreng. Men dette er IKKE er argument for i stedet å velge lite effektiv banetrening. Da er løsningen å gi hundeeiere tips og opplæring i hvordan de kan legge opp hverdagens turer, slik at de gir et godt treningsutbytte. Det vil nesten alltid være bedre med en time variert naturlig bevegelse, enn en time nymotens «styrketrening» der effektiv treningstid kanskje begrenser seg til 10-15 minutter med øvelser som er lette, ensidige og kortvarige, og dermed i realiteten ikke bidrar til styrkeutvikling.
NHHT: «Hvorfor kunnskap om styrketrening er nødvendig – også når man trener i naturen: …»
Ja, det er fint med litt basiskunnskap om fysisk trening, også når man trener i naturen. På den annen side: Ulv, rev og grevling ser ut til å klare seg finfint uten at vi står for opplæringen. Det er det varierte og krevende terrenget som sørger for at hunden, eller reven, får aktivert muskler i hele kroppen. Vi trenger ikke å kjenne til eller styre nøyaktig hvilke muskler som aktiveres i hver bevegelse.
Joda, vi bør som hundeeiere kanskje vite litt om progresjon, belastning, hvile og skadeforebygging, men ikke noe av dette er argumenter for å ta fram balanseputene og flytte inn på flatt gulv. Og ja, hunder med skader og svakheter og eldre hunder med spesifikke utfordringer, bør få tilpasset trening. Da kan spesifikke øvelser inngå i et helhetlig aktivitetsprogram.
NHHT skriver videre: «Trekkhunder, agilityhunder og jakthunder krever målrettet styrketrening for å tåle belastningen i sporten sin … Hvis man kun går turer med en trekkhund, men ikke trener styrke i kjernemuskulaturen vil den ha større risiko for ryggskader». Det er sant. Disse hundene er på et nivå av trening der både vanlig turgåing og putetrening blir meningsløst for noe annet enn restitusjon og rekreasjon. Disse hundene kan trenes målrettet i aktiviteter som kløving i variert terreng, trekktrening og gjerne også lek med andre hunder, og viktigst av alt er at de trener spesifikt på den aktiviteten de skal bli gode i. Kløving i variert terreng er forresten den ultimate styrketreningen, både for generell styrke og for utvikling av sterk kjernemuskulatur.
KILDER:
Millis, D. L., Levine, D. (2014). Canine Rehabilitation and Physical Therapy (2. ed.). Elsevier.
Newell, K. M. (1986). Constraints on the development of coordination. I M. G. Wade & H. T. A. Whiting (Red.), Motor development in children: Aspects of coordination and control (s. 341–360). Dordrecht: Martinus Nijhoff.
Øvelser på balanseputer er lette og sikre, og er egnet til opptrening etter skade. Legg merke til at hunden står helt uanstrengt, halen er avslappet. Dette er lett for hunden, og mye lettere enn for mennesker som trener balanse på balanseputer, fordi hunden har fire bein å stå på. Dette er ikke styrketrening for en frisk hund. Som balanseøvelse er dette heller ikke relevant for hundens dagligliv.
I naturen oppøver hunden styrke på fast underlag, men vil også erfare at steiner både kan være glatte og ustabile. En frisk hund som er gradvis opptrent tåler et glippetak fint, og lærer å forutse og takle variasjoner i underlaget uten å skade seg. Dette kalles funksjonell trening fordi det gir hunden styrke til dagliglivets utfordringer - om det er is eller et glatt stuegulv som skal mestres. Legg merke til at halen brukes som balanseror. Dette er en reell balanseutfordring for hunden.
Skal hunden bli virkelig sterk er ikke kroppsvekttrening nok. Å bære kløv i krevende terreng er den beste treningen om hunden skal bli råsterk.
Ulike former for trekktrening er også fin trening. Det er ikke like allsidig som kløvtrening, men likevel en morsom aktivitet som gjør hunden sterk.