► Effektiv styrketrening - Del 3, kjernemuskler

Hvordan utvikle en sterk kjernemuskulatur hos hunder?

Hunder trenger sterk kjernemuskulatur, men som Gøran Paulsen og fagfolkene tilknyttet Olympiatoppen påpeker: Kjernemusklene trenes best i sammensatte, funksjonelle bevegelser.

 

6 tips til aktiviteter som styrker kjernemuskulaturen:

 

1. La hunden bevege seg naturlig i variert terreng. Suppler gjerne med dog parkour eller lignende øvelser i bymiljø eller på hinderbane, men husk at det ikke gir like stor variasjon i underlag og utfordringer. Påse at hunden får mange varierte balanseutfordringer.

2. La hunden leke med andre hunder, det gir ofte stor variasjon i bevegelsesmønsteret, og aktiviserer både kjernen og annen muskulatur

3. Hold litt kontroll på hundens tempo, hunden skal både bevege seg dynamisk med fart og kraft, og statisk/med sakte kontrollerte bevegelser. Lær f.eks. hunden «gå bak» i bratte bakker, da må den holde igjen (eller «dytte») sin egen kroppsvekt, og kjernemuskulaturen får god og allsidig trening.

4. Påse progresjon til du når treningsmålet: gå i vanskeligere terreng eller sett på kløv og øk vekten gradvis, eller la hunden trekke.

5. Tren på det hunden skal bli god på, f.eks. en hundesport. For noen hunder vil det kanskje betyr at også spesifikk kjernemuskeltrening bør inngå i treningsprogrammet, men vær da sikker på at det er trening som faktisk utfordrer kjernemuskulaturen i tilstrekkelig grad

6. Inkluder gjerne enkelte, spesifikke kjernemuskeløvelser i treningen, f.eks. til oppvarming og nedtrapping.

 

Må kjernemuskulaturen trenes med sakte bevegelser?

Ja, det er delvis riktig. Kjernemuskulaturen har høy andel langsomme muskelfibre (type I) og dens primære rolle er å stabilisere kroppen over tid. For dette trengs utholdende muskelfibre, dvs. type I-fibre som er laget for langvarig arbeid med lav til moderat intensitet.

 

Så, for å styrke disse fibrene må aktiviteten ha nettopp disse egenskapene, f.eks. ved sakte, kontrollert aktivitet som varer en viss tid. Et eksempel er å gå på tur, stort sett i rolig tempo, som på en vanlig skogstur i variert terreng. Det er lett å trene utholdende muskulatur på tur i skog og mark, fordi hunden er naturlig motivert for bevegelse over lang tid når den er på tur.

 

Men kjernen inneholder også raske muskelfibre (type II). Kjernen må også aktivt bremse, overføre og generere kraft i raske bevegelser – som vendinger, hopp eller raske retningsendringer. Type II-fibre aktiveres når kjernen må stabilisere kroppen under hurtig bevegelse, som når en hund gjør et eksplosivt retningsskifte under lek. Da må kjernen reagere raskt for å holde balansen.

 

Konklusjon: En kombinasjon av rolig, stabiliserende arbeid og dynamisk trening gir best resultat. Hvis du med dette i bakhodet følger punktene 1-6 ovenfor, vil hunden få rikelig med god kjernemuskeltrening, og spesifikke statiske øvelser er ikke nødvendig.

 

Er spesifikk rotasjonstrening nødvendig?

Rotasjonstrening er en type styrketrening som fokuserer på bevegelser der kroppen roterer rundt sin egen akse. Målet med treningen er å styrke kjernen, forbedre balansen, og å sikre riktig kraftoverføring i bevegelsen.

 

Hunder utfører naturlige rotasjonsbevegelser når de løper, vender, går rundt noe eller i sikksakk, klyver, rister seg, hopper, kryper og balanserer i variert terreng/på ujevnt underlag. Hunden vil helt av seg selv gjøre mer enn nok av naturlige rotasjonsbevegelser hvis vi lar den få frihet og aktivitet.

 

Konklusjon: Hvis du følger punktene 1-6 ovenfor, vil hunden få rikelig med god rotasjonstrening, og spesifikke statiske øvelser er ikke nødvendig.

 

Er spesifikk balansetrening nødvendig?

Balanseputer er kunstig ustabile, og skaper et bevegelsesmønster hunden aldri møter i hverdagen. Daglige balansesituasjoner skjer oftest på relativt faste, men varierte overflater. Som regel er hunden i bevegelse samtidig som balansen opprettholdes, f.eks. å gå i ring og legge seg ned, å reise seg opp, å hoppe inn i bilen, å gå på is og holke, eller under lek med andre hunder. Men dagliglivet byr også på enkelte statiske øvelser, som å samle beina, krumme ryggen og bæsje, eller for hannhunder; stå på tre ben, løfte et ben høyt mens ryggen roteres og stabiliseres.

 

Et annet forhold er at hunder går på fire ben og dermed blir både balansen og behovet for balansetrening et helt annet enn hos mennesker

Konklusjon: Beste balansetrening for friske hunder er altså å balansere i det miljøet og i de aktivitetene den faktisk må mestre balansen i. Bruk lek, naturlig terreng og praktiske utfordringer som en del av treningen!

 

Prinsipper for naturlig kjernetrening

Det viktigste av alt: Dette fikser hunden stort sett selv, og vi trenger kun å tilby terreng eller utfordringer som passer hundens fysiske nivå. Vi kan gjerne trene målrettet med treningsmål og treningsplan, men for vanlige familiehunder er dette stort sett ikke nødvendig. Hvis hunden får varierte og gradvis vanskeligere bevegelseserfaringer fra den er valp, vil styrken, inklusiv kjernemuskulaturen, utvikles i takt med de økte kravene. Hunden vil også kjenne sin egen kropp og kapasitet godt. Hvis den beveger seg på grensen av sin fysiske kapasitet vil den automatisk sette ned farten eller ta et annet veivalg, og slik kompensere for manglende fysisk styrke.

 

Det finnes nok noen uerfarne valper eller overoptimistiske unghunder, som feilbedømmer egen kapasitet, men de fleste lærer. Vi har vel alle sett valper som i lek ikke klarer en sving og dermed blir tatt av sentrifugalkraften og triller av gårde. Eller en unghund som raser av sted etter en ball og ikke klarer stoppe. Slik blir de kjent med kroppen sin, og med trening blir de sterkere. Det samme gjelder voksne utrente hunder.

 

Tar vi det gradvis og trener variert, så utvikles styrken som trengs. Det er altså ingen ting som tyder på at kjernemuskulaturen er en «weak link», som må trenes separat. Og med spesifikk trening går jo hunden glipp av masse annen nyttig trening, læring og moro.

 

Konklusjon: Kjernemuskler trenes best ved å utføre funksjonell trening. Det vil rett og slett si at hunden får bruke kroppen slik det er naturlig for den, ev. med vekt om du vil bygge ekstra styrke. For noen vil det også være aktuelt å trene spesifikt på det bevegelsesrepertoaret en hundesport krever. Om det er en rase med kjente svakheter så kan trening og terreng tilpasses for å styrke kjente rasespesifikke svakheter i bevegelsesapparatet. For øvrig er det ingen grunn til å trene en frisk og symptomfri hund, som om den var syk, slik det argumenteres for av enkelte kommersielle aktører.